Per Brodal er en av foredragsholderne vi har vært så heldige å få benytte på våre seminarer for fysio- og ergoterapeuter.

Per Brodal, professor emeritus i nervoanatomi ved UiO om læring og hjernens plastisitet.

Han er professor emeritus i nevroanatomi ved Universitetet i Oslo, hvor han underviser studenter i medisin, psykologi og fysioterapi. Han er kjent som forsker, foreleser og forfatter av lærebøker som
Sentralnervesystemet, Læringsorientert fysioterapi og Læringsnøkkelen.

Brodal formidler ofte sammenhengen mellom nervesystemets oppbygning og funksjon, og hva som skjer i hjernen når vi erfarer og lærer. Her er noen av hovedpoengene fra foredraget som han holdt på vårt forrige seminar.

 LES OGSÅ: Hvorfor tidlig intervensjon?

Hjernen er bygd for forandring

At menneskets hjerne kan lære noe nytt er ikke revolusjonerende i seg selv, men nylige funn i nevrologi har vist at hjernen har en fantastisk evne til å forandre seg gjennom livet. Kommunikasjon mellom nerveceller foregår ved at informasjon overføres fra én nervecelle til en annen ved hjelp av synapser. Synaptiske endringer er en forutsetning for utvikling av nye ferdigheter. Ved læring dannes nye synapser ved «knoppskyting», og andre synapser vi ikke lenger trenger forsvinner. Det er som å lære å sykle – man trener på en spesifikk bevegelse. Under innlæringen dannes nye synapser, og når syklingen er lært, fjernes støttehjulene, det vil si, de overflødige synapsene forsvinner.  

Etter en hjerneskade som medfører bevegelseshemninger, kan hjernen re-organisere seg, og nye synapser dannes ved aktivitet. Å trene opp bevegelsesmønstre er derfor viktig, og her kommer fysioterapeuter inn som essensielle bidragsytere. Fysioterapeuter skal få til en endring og innehar dermed rollen som «lærer».



Trening må oppleves som viktig for pasienten

Hvordan vi oppnår læringseffekt er knyttet til hvilke betingelser synapsene har for å endre seg. For mennesker med funksjonsnedsettelser kan dette være utfordrende ettersom de har færre synapser, og dermed et kort konsentrasjonsspenn.

Å benytte presis informasjon er viktig, men for at arbeidet skal bli en suksess må pasienten være oppmerksom og følelsesmessig involvert, slik at stoffer som dopamin, noradrenalin og serotonin utløses. Følelser forteller oss at noe er viktig og er blant annet sterkt knyttet til belønning. Det som skal trenes på må derfor oppleves som viktig og relevant for pasienten. Er alle disse forutsetningene til stede samtidig, læres det.

 LES OGSÅ: Målrettet trening for personer med funksjonsnedsettelser

Du kan ikke motivere andre, men du kan hjelpe dem med å finne sin egen motivasjon

Vi vet nå at læring skjer best gjennom konkrete, oppgavebaserte handlinger der mange repetisjoner gir kvalitativ læringseffekt. Oppgavene må være knyttet til personens kapasitet og evne. I tillegg må personen skjønne hvorfor oppgavene gjennomføres og finne dem meningsfulle og relevante. Først da begynner hjernen å jobbe, og da sitter informasjonen.

Bevegelse og læring henger sammen!

Både gjennom dyreforsøk og kunnskap om dyr generelt, vet vi at gange stimulerer tankeprosesser. Dyr bruker gange for å undersøke ting, noe vi også gjorde i steinalderen da vi måtte bevege oss for å undersøke og finne løsninger for å overleve. Gange stimulerer til nydannelse av nevroner, og studier viser at fysisk aktivitet ser ut til å øke hjernens plastisitet og evnen til å løse problemer, lære og reparere seg selv. Videre er bevegelsesmønstre mest hensiktsmessige når de er rytmiske. Rytme er forutsigbart og skaper orden i hjernen, og vi vet at trygghet gir gode forhold for læring.

 Per Brodal som snakker med en seminardeltaker om læring og hjernens plastisitet

Tillit er avgjørende i rehabiliteringen

Siden mennesker er målrettede skapninger er vi opptatt av forløp, og det fører ofte til bekymringer for hva som skal skje under rehabiliteringen. Vil det bli smertefullt og vanskelig? Stress og læring går dårlig sammen, og derfor er det viktig at fysioterapeuter opparbeider seg et tillitsforhold til dem som skal behandles. Forutsigbarhet har vist seg å hjelpe på smerteopplevelser, og det er en fordel at du forbereder pasientene dine på hva behandlingen innebærer. En forventning av å ha kontroll bidrar også til en opplevelse av mindre smerte. Gi derfor pasientene kontroll i form av valgmuligheter.

Troen på egen evne til å kontrollere omgivelsene og frembringe ønskede resultater er avgjørende for menneskers trivsel. Hvis vi ikke tror at vi er i stand til å oppnå ønskede resultater, vil det være svært lite som oppmuntrer oss til å ta selv den minste utfordring. Når tillitsforholdet er opparbeidet og pasientene har lært seg å håndtere stress ved å være forberedt, kan de gradvis utfordres og lære.

Vi har laget en infografikk for å forklare nevroplastisitet, last den ned her. Du kan også se filmen under. 

MFM - Neuroplasticity_NO_utenCTA

 

Trine Roald - Markedssjef

Trine Roald - Markedssjef

Trine Roald har over 20 års internasjonal erfaring fra en rekke industrier, men ingen så meningsfulle som denne der hun kan bidra til å gjøre en stor forskjell for de som trenger det mest. Som markedssjef i Made for Movement er hun lidenskapelig opptatt av å formidle historier og kunnskap om muligheter for å øke livskvaliteten til de med alvorlige funksjonsnedsettelser.