Friske individer er i stand til å innta liggende, sittende og stående posisjon. De er også i stand til å bevege seg fritt inn og ut av stillingene. For personer med funksjonsnedsettelser kan manglende tilrettelegging for posisjonering i liggende, sittende og stående få alvorlige og livstruende konsekvenser. I denne artikkelen fokuserer vi på viktigheten av 24-timers posisjonering.

  1. Hva er posisjonering?
  2. Funksjonsnedsettelse, posisjonering og bevegelse
  3. Hva er hensikten med posisjoneringstiltak?
  4. Posisjonering i et 24-timers perspektiv
  5. Typer posisjoneringshjelpemidler
  6. Når skal man begynne med posisjoneringshjelpemidler?

Hva er posisjonering?

Posisjonering beskriver den stillingen vi inntar med kroppen, slik som liggende, sittende og stående. Vi endrer og tilpasser kontinuerlig kroppens stilling i samsvar med aktiviteter vi utfører og til omgivelsene. Endring av kroppsposisjon stiller krav til en fleksibel kropp og rett muskelspenning for å holde kroppen oppe mot tyngdekraften. Uten muskler ville vi falt til  bakken

Funksjonsnedsettelse, posisjonering og bevegelse

Friske individer er i stand til å endre og tilpasse posisjoneringen av kroppen til oppgavene som blir utført og kan bevege seg fritt og uten støtte. Personer med funksjonsnedsettelse kan imidlertid oppleve at det er vanskelig å plassere kroppen i en posisjon som følge av økt eller redusert muskeltonus, begrenset leddbevegelighet, redusert muskelstyrke og nedsatt motorisk funksjon. Det kan være utfordrende å bevege seg fritt i liggende, sittende og stående, samt skifte stilling når det er ønsket. Behovet for ekstern støtte for å assistere posisjoneringen av kroppen er avgjørende og kan oppnås ved bruk av ulike typer hjelpemidler.

Ung gutt som bruker Jenx for bedre posisjonering

Personer med funksjonsnedsettelse, som har vansker med å håndtere liggende, sittende og stående, har risiko for å utvikle asymmetriske deformiteter, kontrakturer og problemer relatert til respirasjon, svelging og hjertefunksjon. Tyngdekraften påvirker kroppen 24/7 i alle kroppsposisjoner, hvilket indikerer at posisjoneringstiltak bør omfatte alle 24 timer i døgnet.

Hva er hensikten med posisjoneringstiltak?

Posisjonering kan oppnås ved bruk av hjelpemidler som støtter personen i ulike stillinger i liggende, sittende og stående. Hjelpemidlene tilpasses individuelt for å understøtte personens behov, med den hensikt å:

  • Aktivere og bedre funksjon
  • Fasilitere utvikling av motorisk funksjon og kontrollere avvikende bevegelsesmønstre  
  • Oppmuntre til aktivitet og deltakelse  
  • Opprettholde og forebygge sekundære komplikasjoner (hofteluksasjon, deformiteter, kontrakturer osv.) 
  • Avlaste trykkpunkter 
  • Fremme komfort og avslapning 
  • Forbedre respirasjon, svelging, fordøyelse og hjertefunksjon

Les også: Per Øivind fikk bedre utholdenhet og humør med Innowalk.

Posisjonering i et 24-timers perspektiv

Personer med funksjonsnedsettelse er avhengig av flere typer posisjoneringssystemer i løpet av dagen og natten for å tilrettelegge for variasjon i alle stillinger. Derfor omtalt som posisjonering i et 24-timers perspektiv. 

Planlegging og implementering av 24-timers posisjoneringstiltak krever en tverraglig tilnærming mellom fagpersoner, personen det gjelder og omsorgspersoner. For å lykkes med tiltakene er du som omsorgsperson svært viktig. Målet med å bruke ulike posisjoneringshjelpemidler er også å redusere omsorgsbyrden. 

Fagpersoner vil vurdere og observere personen i liggende, sittende og stående for å forstå typiske bevegelsesmønstre, begrensninger og hvordan tyngdekraften påvirker kroppen. Sammen med deg som omsorgsperson vil de få oversikt over hvordan en typisk dag ser ut for hele familien når det gjelder timer med søvn. Tid som brukes i sittende, liggende, stående og i gående på dagtid. Målet er å finne utstyr som understøtter individet og familiens behov både dag og natt for å oppnå:  

  • Symmetri og hensiktsmessig kroppsposisjon 
  • Komfort og avslapning 
  • Stabilitet uten å fiksere 
  • Variasjon 
  • Aktivitet og deltakelse
Symmetri og hensiktsmessig kroppsposisjon

Personer med funksjonsnedsettelse har ofte utfordringer knyttet til postural symmetri på grunn av redusert muskelstyrke og forstyrret muskeltonus. Hvis du observerer personen i sittende med begrenset støtte, vil du se at han/hun vil forsøke å holde hodet midtstilt og kroppen i balanse. På et tidspunkt tapes kampen mot tyngdekraften og personen vil sakte sige sammen og innta en asymmetrisk sittende posisjon. Personen vil formentlig "sige sammen" mot den ene siden, bøye overkroppen mot den ene siden, og få et strekk på den andre siden. Mange med motorisk funksjonsnedsettelse har ikke nok styrke til å motvirke tyngdekraftens innvirkning på kroppen og bevege kroppen tilbake til symmetri. Over tid vil denne asymmetriske stillingen påvirke individets kropp negativt og forårsake skjelettdeformiteter, som for eksempel skoliose. Asymmetriske posisjoner begrenser også individets selvstendighet og evne til å være aktiv og delta i dagliglivet. Posisjoneringshjelpemidler brukes for å motvirke asymmetri og få til hensiktsmessige kroppsstillinger for å unngå negative konsekvenser på kroppsfunksjon og struktur, men også for å øke individets mulighet for å leve et aktivt liv.

Komfort og avslapning

Personer med motorisk funksjonsnedsettelser skal føle seg komfortable i alle stillinger (liggende, sittende og stående). Om en stilling forårsaker smerte, kan det være med på å trigge spastisitet og utløse feilstilling. I situasjoner hvor personer utviser ubehag, er det viktig å finne ut “hvorfor”! Er det et uttrykk for behov for stillingsendring? Eller er det relatert til ubehagelige trykkpunkter? Eller har personen vokst ut av hjelpemiddelet og får ikke nok støtte lengre?

Komfort fører til avslapning, og det er spesielt viktig i liggende stilling på natten hvor personen har behov for å sove.

Stabilitet uten å fiksere

Posisjoneringshjelpemidler bør stabilisere men ikke fikser. Eksempelvis vil et sittesystem stabilisere bekkenet og overkroppen, men tillate mobilitet av armer og hender for å fasilitere bruk av hendene i aktiviteter. Hensikten er å gi akkurat nok støtte slik at personen blir i stand til å forbedre selektiv bevegelse av ekstremitetene.

Variasjon

Vi endre hele tiden posisjon, også om natten når vi sover. Vi må huske på det når vi diskuterer 24-timers posisjonering for personer med funksjonsnedsettelse, spesielt for de med betydelige begrensninger. De kan sannsynligvis ikke selv endre stilling og er totalt avhengig av at du som omsorgsperson endrer stilling for dem. Hyppig stillingsendring vil være med på å hindre trykk på samme punkt over lang tid, forebygge stivhet og kontrakturer, samt la den enkelte oppleve bevegelse i ulike posisjoner.

Aktivitet og deltakelse

Det er naturlig for mennesket å være i aktivitet og delta i aktiviteter sammen med familie og venner. Gjennom god og hensiktsmessig posisjonering gjør vi det mulig for personer selv med moderat til alvorlig funksjonsnedsettelse å være aktiv og delta i daglige aktiviteter. Det er viktig å være oppmerksom på at stillesittende atferd blant personer med større funksjonsnedsettelser er økende allerede fra 3-4 årsalderen (Keawutan et al. 2017). Bevissthet omkring posisjonering allerede fra tidlig barnealder kan fremme aktivitet og redusere stillesittende atferd, som også har stor innvirkning på den generelle helsen til individet.

Typer posisjoneringshjelpemidler

For å korrigere, opprettholde eller kompensere for uhensiktsmessige kroppsstillinger er det behov for å bruke ulike typer posisjoneringshjelpemidler, slik som:

I liggende

  • Ulike typer puter med forskjellige former og størrelser  
  • Spesialseng

I sittende

  • Spesialstol 
  • Manuell rullestol 
  • Elektrisk rullestol 
  • Bilsete  
  • Toalettsete/stol 
  • Dusjstol
I stående

  • Statisk ståhjelpemiddel 
  • Dynamisk ståhjelpemiddel
  • Ganghjelpemiddel

Les også: 7 ofte stilte spørsmål om Innowalk.

Ung jente som går i Innowalk

Les mer: Made for Movement – Våre løsninger for hjemmebruk

Når skal man begynne med posisjoneringshjelpemidler?

Når man skal begynne med posisjoneringshjelpemidler avhenger av personens grad av funksjonsnedsettelse, men den generelle anbefalingen er å starte i tidlig barnealder. Posisjonering i liggende bør starte så snart vi observerer asymmetri. Når det gjelder posisjonering i sittende og stående, bruker vi ofte å referere til alderen hvor typisk utviklede barn naturlig forflytter seg inn i en posisjon. For sittende vil det være rundt 9 måneders alderen og stående posisjon mellom 9-12 måneders alderen. 

Les også: Hvorfor er tidlig intervensjon viktig for et barns helse og trivsel?

Bevegelsesmønster etableres tidlige, og det gjelder også uhensiktsmessige bevegelsemønstre. For å forebygge utvikling av asymmetrisk bevegelsesmønster bør vi begynne med 24-timers posisjonering så snart vi mistenker at et barn har en utviklingsforstyrrelse eller når bevegelsesvansker oppstår (eksempelvis ved slag eller andre ervervede skader). 24-timers posisjonering er en livslang tilnærming som bør tilpasses kontinuerlig ved vekst og videre inn i voksenlivet.

 
Gratis plakat som forklarer hvorfor det er viktig med en aktiv stående posisjon
Rikke Damkjær Moen - Fysioterapeut og fagansvarlig

Rikke Damkjær Moen - Fysioterapeut og fagansvarlig

Rikke Damkjær Moen har mange års erfaring som klinisk fysioterapeut. Misjonen hennes er å sikre alle, uavhengig av mobilitetsproblemer, skal ha muligheten til å oppleve gleden og helsefordelene av fysisk aktivitet. Som vår medisinske fagansvarlig, er Rikke lidenskapelig opptatt av å dele kunnskap slik at individer med spesielle behov, familier, og medisinsk personell kan oppdage muligheter og løsninger Made for Movement kan tilby.