19. mars 2024

Universell Utforming: En Nøkkel til Inkludering og Tilgjengelighet

Rikke Damkjær Moen - Fysioterapeut og fagansvarlig

I denne bloggen tar vi deg med på et dypdykk inn i universell utforming, slik at du kan forstå og anerkjenne hvordan disse prinsippene implementeres, kan brukes og ikke minst hvordan du kan kreve mer tilgjengelige og inkluderende løsninger.

I denne artikkelen kan du lese mer om:

Hva er universell design?
Syv prinsipper for universell design
Bruk av universell utforming
Fordeler ved universell utforming
Utfordringer ved universell utforming
Fremtiden for universell utfordring

Hva er universell design?

I hjertet av et inkluderende samfunn ligger konseptet om universell utforming, som er et prinsipp og filosofi som sikter mot å skape miljøer, produkter og tjenester som er tilgjengelige og brukbare for alle mennesker, uavhengig av alder, evne eller status. Universell utforming handler altså i stor grad om å tilrettelegge for mennesker med funksjonsnedsettelser, men også om å skape en verden som er mer tilgjengelig og komfortabel for alle.

Dette prinsippet om universell utforming anerkjenner mangfoldet av menneskelige evner og preferanser, og søker etter løsninger som er livskraftige og funksjonelle for alle medlemmer av samfunnet, uten behovet for tilpasning eller spesialdesign.

I Norge er alle offentlige og private aktører pliktet til å etterleve prinsippene om universell utforming etter likestillings- og diskrimineringsloven kapittel 2: forbud mot å diskriminere, og særlig § 17 og 18.

Disse paragrafene sier at alle offentlige og private aktører har en plikt til å utforme en virksomhets funksjoner slik at de er tilgjengelig for alle, både når det gjelder fysiske barrierer og i den digitale verdenen.

De Syv Prinsippene for Universell Utforming

For å realisere universell utforming i praksis, er det utviklet syv grunnleggende prinsipper som fungerer som retningslinjer for designere og utviklere:

Lik Mulighet for Bruk: Grunnpilaren i universell utforming er at design skal være anvendbart og tilgjengelig for personer med en rekke forskjellige evner. Dette betyr at designet skal være like brukbart og tilgjengelig for en person med funksjonsnedsettelser som for en uten. For eksempel, en inngangsdør med en lav terskel og automatisk åpningstjeneste tjener ikke bare rullestolbrukere, men også foreldre med barnevogner eller personer som bærer tung last.
Fleksibilitet i Bruk: Designet skal akkommodere et bredt spekter av individuelle preferanser og evner. Dette prinsippet understreker behovet for tilpasning i designet som kan møte de forskjellige behovene og ønskene til ulike brukere. Et eksempel kan være programvare som tillater tilpasning av brukergrensesnittet, som tekststørrelse eller fargevalg, for å imøtekomme brukere med synshemming eller preferanser for visuell presentasjon.
Enkel og Intuitiv Bruk: Designet skal være enkelt å forstå og bruke, uavhengig av brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter, eller konsentrasjonsnivå. Dette betyr at produkter og omgivelser skal være intuitive, slik at brukere enkelt kan forstå hvordan de skal bruke dem uten omfattende instruksjoner. Et intuitivt design hjelper brukere å navigere, forstå og utnytte funksjoner effektivt.
Forståelig informasjon: Designet må formidle nødvendig informasjon på en måte som er tilgjengelig for alle, uavhengig av omgivende forhold eller brukerens sensoriske evner. Dette kan inkludere bruk av ulike modaliteter (visuell, taktil og auditiv) for å sikre at informasjonen er tilgjengelig. For eksempel, et trafikklys som både viser visuelle signaler og spiller en lyd, sikrer at informasjonen om når det er trygt å krysse veien, er tilgjengelig for både syns- og hørselshemmede.
Toleranse for feil: Designet skal minimere risikoer og de negative konsekvensene av utilsiktede eller tilfeldige handlinger. Dette prinsippet fokuserer på å redusere potensielle farer og sikre at feil ikke fører til store problemer. For eksempel, en bil som automatisk gir en advarsel eller justerer kursen hvis den oppdager potensiell kollisjon, hjelper med å forhindre ulykker selv om sjåføren gjør en feil.
Lav fysisk anstrengelse: Designet skal kunne brukes effektivt og komfortabelt, med minimal tretthet. Dette prinsippet tar sikte på å sikre at brukere kan operere eller interagere med designet over lengre perioder uten ubehag eller tretthet. Eksempelvis bør møbler som kontorstoler eller tastaturer fremme god ergonomi for å redusere belastning og forbedre komforten.
Størrelse og plass for tilgang og bruk: Designet må tilby tilstrekkelig størrelse og plass for tilgang, rekkevidde, manipulasjon, og bruk, uavhengig av en persons kroppsstørrelse, holdning, eller mobilitet. Dette sikrer at alle brukere, uansett deres fysiske egenskaper, kan bruke produktet eller tjenesten komfortabelt. For eksempel, et offentlig toalett bør ha tilstrekkelig plass til å akkommodere rullestolbrukere, med håndtak og andre hjelpemidler for å støtte tilgjengeligheten.

Bruk av Universell Utforming

Universell utforming er ikke bare avgrenset til spesifikke felter, men er tverrfaglig og kan anvendes i en rekke sammenhenger, noe som gjør det ekstremt relevant og viktig. Det er relevant i mange ulike dimensjoner, slik som i arkitektur, produktutvikling, digitale medier og i utdanningssektoren.

I arkitekturens verden spiller universell utforming en kritisk rolle i å forme miljøene vi lever i. Når bygninger og offentlige rom planlegges med universell utforming i tankene, sikrer det at disse stedene er tilgjengelige for alle, uavhengig av mobilitet eller andre fysiske evner. Dette inkluderer bredere døråpninger for rullestolbrukere, ramper i stedet for trapper, taktil merking for synshemmede, og hørselssløyfer for de med hørselshindringer. Disse tilpasningene gjør offentlige rom som parker, museer, biblioteker, og offentlig transport mer tilgjengelig og nyttig for et bredere spekter av befolkningen.

Når det gjelder produktutvikling, har universell utforming makt til å revolusjonere måten produkter er designet og brukt. Ved å integrere universelle designprinsipper, kan produktutviklere skape gjenstander som er mer brukervennlige for et bredere spekter av mennesker, inkludert de med ulike fysiske eller sensoriske evner. Dette kan spenne fra husholdningsapparater med mer intuitive kontroller til personlige enheter som er lettere å bruke for personer med motoriske utfordringer.

Innenfor digitale medier og teknologi har universell utforming vist seg å være avgjørende for å skape mer inkluderende digitale opplevelser. Dette inkluderer utvikling av nettsider, programvare og mobilapplikasjoner som er tilgjengelige for alle, inkludert de med syns- eller hørselshemming, eller de som trenger alternative navigasjonsmetoder. Eksempler på dette kan være tekst-til-tale funksjonalitet, alternativ tekst for bilder, og tilpasningsdyktige brukergrensesnitt som kan endres basert på brukerens behov.

I utdanningssektoren sikrer universell utforming at læringsmaterialer og -miljøer er tilgjengelige og tilrettelegger for alle elevers suksess, uavhengig av deres individuelle læringsbehov. Dette kan omfatte alt fra fysiske endringer i klasserommet for å akkommodere ulike lærestiler og evner, til utvikling av inkluderende læreplaner og tilgang til assistive teknologier.

Fordeler Med Universell Utforming

Fordelene med universell utforming strekker seg langt utover dem det umiddelbart tjener. For det første øker det tilgjengeligheten og brukervennligheten for et bredt spekter av brukere. For det andre, ved å forebygge ekskludering, fremmer det sosial inkludering og likeverd. Økonomisk kan universell utforming redusere behovet for etterfølgende tilpasninger og øke markedsrekkevidden for produkter og tjenester.

Utfordringer med Universell Utforming

Selv om fordelene ved universell utforming er klare og mange, står implementeringen av dette viktige konseptet overfor flere utfordringer som kan hindre dens bredere adopsjon og effektivitet. Forståelsen av disse hindringene er avgjørende for brukere, pårørende, og samfunnet for å fremme en mer inkluderende tilnærming til design og utvikling i alle sektorer.

En primær utfordring er mangel på bevissthet og forståelse blant nøkkelaktører som beslutningstakere, designere og generelt publikum. Mange mennesker kan ikke være fullt ut informert om hva universell utforming innebærer eller dens potensielle fordeler for hele samfunnet. Dette kunnskapsgapet kan føre til at universell utforming blir oversett eller undervurdert i planleggings- og designprosesser, noe som resulterer i løsninger som ikke er optimalt tilgjengelige for alle brukere.

I tillegg støter implementeringen av universell utforming på økonomiske hindringer. Innledende investeringer i universell utforming kan være betydelig, da det ofte krever en omfattende evaluering av brukernes behov, samt utvikling og testing av løsninger som imøtekommer et bredt spekter av brukere. For mange organisasjoner kan disse oppstartskostnadene virke avskrekkende, selv om det på lang sikt kan føre til kostnadsbesparelser ved å redusere behovet for etterfølgende modifikasjoner og øke tilgjengeligheten for et bredere publikum.

En annen utfordring er behovet for tverrfaglig samarbeid. Universell utforming krever ofte et samarbeid mellom designere, ingeniører, brukeropplevelse eksperter, og endelige brukere, inkludert personer med funksjonsnedsettelser. Å etablere en effektiv kommunikasjons- og samarbeidskanal mellom disse gruppene kan være vanskelig, men er avgjørende for å skape løsninger som er virkelig universelt utformet.

Teknologisk utvikling utgjør også en utfordring, da det konstante skiftet i teknologiske landskap krever at universell utforming tilpasser seg raskt for å forbli relevant og effektiv. Dette betyr at organisasjoner må være forpliktet til kontinuerlig læring og tilpasning, noe som kan kreve ressurser og en kultur av innovasjon.

Alle aktører plikter seg likevel til prinsippene om universell utforming per lov, og for det skal være mulig å etterleve i praksis er de nødt til å tilpasse seg til disse utfordringene og finne veier å møte dem.

Fremtiden for Universell Utforming

Fremtiden for universell utforming er virkelig lovende, ettersom bevisstheten om dets viktighet stadig øker og teknologiske innovasjoner fortsetter å utvide grensene for hva som er mulig. Kunstig intelligens (KI) og maskinlæring er blant de mest spennende feltene hvor teknologi har potensialet til å revolusjonere universell utforming, tilbyr sofistikerte løsninger som kan tilpasse seg og respondere på brukernes individuelle behov på måter som tidligere var utenkelige.

For eksempel, med KI kan vi se en fremtid der digitale grensesnitt kan justere seg selv automatisk for å imøtekomme en brukers spesifikke visuelle, auditive eller motoriske behov, noe som skaper en mer personlig og tilgjengelig brukeropplevelse. Maskinlæring kan også spille en rolle i å forbedre tilgjengeligheten ved å lære av brukerinteraksjoner for kontinuerlig å forbedre og optimalisere brukergrensesnitt.

I tillegg til teknologiske fremskritt, er det en voksende anerkjennelse av verdien av tilgjengelighet og inkludering på tvers av ulike sektorer. Fra offentlig politikk til privat næringsliv, er det en økende forståelse av at universell utforming ikke bare er det rette å gjøre, men også har økonomiske og sosiale fordeler. Bedrifter og organisasjoner begynner å innse at ved å omfavne universell utforming, kan de nå ut til et bredere publikum, forbedre brukertilfredsheten og lojaliteten, og fremme innovasjon

Utdanningssektoren ser også en økende integrering av universell utforming i læreplaner, noe som forbereder den neste generasjonen av designere, ingeniører og beslutningstakere til å prioritere inkludering i deres arbeid. Dette lover godt for fremtiden, da det sikrer en vedvarende vekst i bevissthet og ferdigheter knyttet til universell utforming.

Selv om det er utfordringer å overvinne, som behovet for kontinuerlig utdanning og overvinnelse av økonomiske hindringer, er momentumet klart positivt. Med forpliktelse fra alle sektorer av samfunnet, fra myndigheter til private bedrifter og individuelle forbrukere, kan vi se frem til en fremtid hvor universell utforming er standarden, ikke unntaket. Dette vil ikke bare skape en mer inkluderende verden for personer med funksjonsnedsettelse, men forbedre brukeropplevelsen for alle, noe som demonstrerer kraften og potensialet i ekte universell utforming.

Kilder

Rikke Damkjær Moen - Fysioterapeut og fagansvarlig

Rikke Damkjær Moen har mange års erfaring som klinisk fysioterapeut. Misjonen hennes er å sikre alle, uavhengig av mobilitetsproblemer, skal ha muligheten til å oppleve gleden og helsefordelene av fysisk aktivitet. Som vår medisinske fagansvarlig, er Rikke lidenskapelig opptatt av å dele kunnskap slik at individer med spesielle behov, familier, og medisinsk personell kan oppdage muligheter og løsninger Made for Movement kan tilby.

Nyhetsbrev

Hør fra oss fra tid til annen og lær nye ting