Epilepsi er en alvorlig nevrologisk lidelse som forårsaker gjentatte anfall og er vanlig hos barn med cerebral parese. Det finnes mange typer anfall, og de kan variere fra milde til alvorlige. Vanligvis brukes antiepileptiske legemidler som behandling for å kontrollere anfallene.
I denne artikkelen kan du lære mer om:
- Hva er epilepsi og hva er symptomene?
- Ulike typer anfall
- Hva som forårsaker epilepsi?
- Hvorfor har barn med CP ofte har epilepsi?
- Hvordan behandles epilepsi?
Hva er epilepsi og hva er symptomene?
Epilepsi er en alvorlig nevrologisk lidelse som forårsaker gjentatte anfall. I Norge har ca 45.000 mennesker epilepsi. Epilepsi betyr «anfallsforstyrrelse»
Symptomene på epilepsi er anfall. Dette er et midlertidig utbrudd av elektrisk aktivitet i hjernen som enten endrer eller forstyrrer meldinger som sendes mellom cellene i hjernen. Et anfall varer vanligvis fra noen sekunder til flere minutter. Når du har et anfall kan dette forårsake forskjellige symptomer som ufrivillige kroppslige bevegelser (for eksempel rykninger, skjelvinger, stivhet), endringer i følelse, atferd eller bevissthet. Hvis du opplever et anfall betyr det ikke nødvendigvis at du har epilepsi. Anfall kan også forekomme på grunn av fysiske årsaker som akutt medisinsk sykdom, metabolske årsaker, feber, traume eller hjerneslag. Disse kalles ofte «provoserte anfall».
Om du opplever et anfall må du oppsøke fastlegen din, som i de fleste tilfeller vil henvise deg til en vurdering hos en nevrolog. Spesialisten vil samle informasjon fra deg for å forstå mer av situasjonen. Dette kan inkludere spørsmål som:
- Når skjedde anfallet?
- Hva gjorde du da det skjedde?
- Husker du hvordan du følte deg like før det skjedde, under og etter?
Nevrologen vil også utføre en skanning som heter elektroencefalogram (EEG), som er en smertefri test der sensorer festes til hodebunnen for å registrere signalene som blir produsert i hjernen.
Ulike typer anfall
Det finnes ulike typer anfall, men de fleste vil kun ha én type. Ved undersøkelse av deg vil nevrologen fastslå hvilken type anfall du har, ettersom det påvirker videre behandlingsform.
Typer anfall:
- Fokale anfall (fokal anfallsaktivitet)
- Generaliserte anfall
Fokale anfall påvirker bare en del av hjernen, og dette betyr at symptomene varierer avhengig av hvor i hjernen anfallet oppstår. Symptomene kan være:
- Bevissthet om hva som skjer
- Stivhet eller rykninger i muskler, armer, ben eller ansikt
- Uvanlig sanseinntrykk (lukt, syn og smak)
- I noen tilfeller kan du få en advarsel før anfallet inntreffer. Dette kan være redusert bevissthet eller uro.
Generaliserte anfall påvirker hele hjernen, og du vil ofte oppleve tap av bevissthet. Symptomer kan være:
Motoriske symptomer
- Rytmiske rykninger
- Muskelsvakhet eller stivhet
- Korte muskelspasmer
- Epileptiske spasmer, der kroppsdeler bøyer og strekker seg gjentatte gange
Ikke-motoriske symptomer
- Ofte beskrevet som «fraværende anfall», hvor du stirrer tomt ut i rommet og ikke er klar over omgivelsene dine eller respondere på tiltale.
Hva forårsaker epilepsi?
For noen mennesker er det usikkert hva som er årsaken til epilepsi, mens for andre kan legen spore epilepsi til:
- Hjerneskade (hjerneslag, svulst, skade og stoffmisbruk)
- Metabolske problemer
- Infeksjoner
- Autoimmun sykdom
- Genetikk
Hvorfor har barn med CP ofte epilepsi?
Barn med CP har høyere risiko for å få epilepsi sammenlignet med mennesker uten CP. Årsaken er at CP er forårsaket av en hjerneskade, og hjerneskader øker sjansen for unormal nerveaktivitet i hjernen. Det er indikert at rundt 30-40% av barn med CP vil oppleve gjentakende anfall, og hyppigheten er størst hos barn med cerebral parese som har alvorlig motorisk dysfunksjon (GMFCS nivå IV-V).
Hvordan behandles epilepsi?
Behandlingemetoden avhenger av resultatene fra den nevrologiske vurderingen, men i de fleste tilfeller prøves antiepileptiske legemidler (AEDer). Hos 7 av 10 personer hjelper AEDer med å kontrollere anfall. Medikamentene endrer nivåene av kjemikalier i hjernen din, men kurerer ikke epilepsi. Forskjellige typer medikamenter kan tests hvis ønsket effekt ikke oppnås.
Andre behandlinger kan vurderes hvis antiepileptisk medisiner ikke fungerer. Dette kan være:
Hjernekirurgi der en del av hjernen fjernes. Dette er bare mulig hvis anfallene er lokalisert til ett område i hjernen og det er lav risiko for bivirkninger.
Vagusnervestimulering (VNS) er en liten elektrisk stimulator som blir plassert under huden ved brystet. En ledning kobler stimulatoren til vagusnerven i nakken din, og sender elektriske impulser gjennom nerven til bestemte områder i hjernen. Dette kan i noen tilfeller kontrollere anfallene.
Ketogen diett med lavt karbohydrat og høyt fettinnhold kan prøves i tilfeller der man ikke responderer på antiepileptiske medisiner. Denne dietten brukes hovedsakelig hos barn. Høyfett-dietten anbefales normalt sett ikke til voksne på grunn av risikoen for alvorlige helseproblemer som diabetes og hjerte- og karsykdommer
Referanser
- Epilepsy Foundation
- Cerebral Palsy Guidance
- NHS
- Cerebral Palsy and Epilepsy in Children: Clinical Perspectives on a Common Comorbidity
- Epilepsiforbundet
- Cerebral parese-foreningen
