En av de største bekymringene mine som barnefysioterapeut, er hvor mye tid barn med funksjonsnedsettelser bruker på å sitte stille i hjelpemidler. Først og fremst er jeg redd for at hensynet til symmetri og posisjonering skal resultere i at barn blir mer inaktive enn før.
Barn trenger å være i bevegelse
Misforstå meg rett: asymmetri er et reelt problem. Ubalanse i musklene rundt hoftene kan bidra til at hofteleddet går ut av ledd, og asymmetri i overkroppen kan føre til pusteproblemer og nedsatt funksjon for de indre organene. Med andre ord: Hvis du satser på god og langsiktig helse, er det viktig å fokusere på symmetri og posisjonering.
Du kommer likevel ikke utenom det faktum at barn trenger å bevege seg for å utvikle grovmotoriske funksjoner, for ingen har fått bedre muskelkontroll ved å sitte helt stille.
Utfordringen er at det finnes flere barn med ganske så komplekse behov. Disse barna kan muligens få hjelp, støtte og veiledning hos fysioterapeuten, men for foreldrene kan det å gi god oppfølging være en utfordring. En stor del av jobben min går ut på å vise foreldre og assistenter fordelene av terapeutisk behandling, mer spesifikt hvordan hverdagslige aktiviteter som forflytting, påkledning og leking kan bli mer terapeutiske. Jeg følger også med på markedet for å holde meg oppdatert på hjelpemidler og hvordan de kan hjelpe klientene mine.
Gjør det beste ut fra forutsetningene
Terapeutisk håndtering er et begrep vi bruker for å beskrive hvordan man kan understøtte bevegelser hos barn og unge for at de skal få mest mulig ut av egen bevegelse, og samtidig forhindre uhensiktsmessig bevegelsesmønster.
Terapeuten kan for eksempel gir råd om hvordan barnet kan støttes i sittende stilling under påkledning. Barnet må da bruke bevegelser og krefter på å opprettholde sittestillingen mot tyngdekraften, og reagere og tilpasse stillingen mens påkledningen pågår. Ettersom barnet blir påkledd minst to ganger daglig, medfører det flere muligheter til å trene. Å ha et slikt terapeutisk fokus under påkledning kan selvsagt ta ekstra tid og kreve en del øvelse, men plutselig sitter rutinene. Da kan du oppleve at barnet trenger mindre hjelp og støtte, og at han eller hun hjelper ekstra til med armer og ben.
Les mer: Hvordan tilpasse hjemmet for et barn med funksjonsnedsettelser
I noen tilfeller vil terapeutisk håndtering være lettere å gjennomføre i fysioterapien, enn hva som er mulig å gjennomføre på egen hånd for en foreldre eller assistent. En terapeut som hjelper et barn med å gå, bruker gjerne tid på å støtte hofter og overkropp, samtidig som en annen person hjelper barnet med å ta steg. Det sier seg selv at det kan bli omfattende for en forelder å gjøre det samme hjemme, men det finnes hjelpemidler som kan gjøre denne jobben enklere.
Fysisk aktivitet med Innowalk
Innowalk er et hjelpemiddel som jeg har brukt mye i det siste med klientene mine. Hjelpemiddelet er motorisert og gjør at brukere med komplekse fysiske funksjonsnedsettelser kan utøve fysisk aktivitet i stående, vektbærende posisjon.
Les mer: Hvilken innvirkning har Innowalk på barn med funksjonsnedsettelser?
Innowalk er litt som et ståhjelpemiddel – den bidrar til å strekke musklene, og hjelper samtidig med å bevege føtter (og armer i større utgaver av hjelpemiddelet). Den er omtrent like stor som et ståhjelpemiddel, og tar derfor relativt lite plass. Maskinen i seg selv er statisk, det vil si at den står på samme sted under bruk.
Jeg synes også at Innowalk er ganske så enkel i bruk. Brukeren starter i sittende posisjon og kan derfor enkelt heises inn i hjelpemiddelet. Så snart remmene er på plass føres brukeren inn i stående posisjon, og hjelpemiddelet assisterer deretter til med å bevege på armer og ben.
Min erfaring er at barn flest liker Innowalk. Delvis fordi det ligner litt på et treningsapparat, og delvis fordi at det gir barna muligheten til å bevege seg uten hjelp fra andre. Innowalk registrerer også når brukeren er aktiv og kan vise eventuell fremgang på displayet. Det kan være veldig motiverende for brukeren.
