Barnet har hatt en fantastisk fremgang med Hibbot takket være et målrettet, engasjert og kreativt personale i barnehagen.
Kristine Grastro Ekbråten er barnefysioterapeut bydel Vestre Aker. Hun har lang erfaring som klinisk fysioterapeut, både fra barneavdeling på sykehuset og i kommunen. Kristine har brukt Hibbot som treningshjelpemiddel til et barn med spastisk bilateral CP, diplegi, i snart 6 måneder, og vi har spurt henne hvordan dette har gått.
Hva var det som gjorde deg så nysgjerrig på Hibbot at du ønsket å prøve den?
Jeg hadde lenge vært på utkikk etter et gangtreningshjelpemiddel til et spesifikt barn. Det var behov for et hjelpemiddel hvor det ikke var noe sete eller sele som barnet kunne sitte på, da det var ønskelig å fremme selvstendig gangfunksjon. Utfordringen var at barnet ikke viste interesse for å holde i noe med hendene, hvilket utelukket bruk av blant annet rullator og gåvogn. Jeg gjorde et grundig søk på nettet for å se om jeg fant noe som dekket de behovene, men fant dessverre ikke noe på daværende tidspunkt. Senere, i forbindelse med oppfølging av et annet barn, i samråd med Tomas Kristensen i Made for Movement, fortalte han at Made for Movement nå har et helt nytt gangtreningshjelpemiddel. Jeg ble nysgjerrig, og da han viste meg Hibbot, tenkte jeg med en gang at dette var akkurat noe jeg hadde forestilt meg kunne fungere.
Hva ser du som annerledes med Hibbot sammenlignet med andre gangtreningshjelpemidler til denne brukergruppen?
Jeg ser det som en stor fordel at barna har hendene fri og at det ikke er noe foran barnet, da det gir dem en unik mulighet for å være mer deltakende i aktivitet. Alt av hjelpemiddelet er bak barnet. Støtten (korsettet) er rundt bekkenet på barnet og blir på en måte tilsvarende støtten jeg som fysioterapeut vanligvis gir med hendene mine når jeg fasiliteter barnets gange. Det å stå og gå i Hibbot er selvsagt mer krevende enn å gå i andre ganghjelpemidler, da barnet stimuleres til å bruke styrken i underekstremitetene og overkroppen og ikke kan «lene» seg på armene. Samtidig er det jo det jeg ønsker som fysioterapeut for at barnet skal utvikle muskelstyrke og stabilitet nok til at det får en motorisk fremgang og økt selvstendighet.
Hva var årsaken til at du valgte akkurat Hibbot til dette barnet?
Hovedårsaken til at jeg anså dette barnet som en god kandidat, var at han hadde potensiale for å lære seg å gå selvstendig, men han trengte å opparbeide seg mer styrke og stabilitet for å mestre dette. Han var avhengig av støtte for å kunne stå, og han verget seg for å støtte seg med hendene. Da var Hibbot et godt utgangspunkt! Han var 2 år da vi begynte med Hibbot.
Hvordan introduserte du Hibbot til barnet?
I starten var det en tilvenningsperiode hvor vi var opptatt av korte økter oftere fremfor lange økter. Dette fordi det motorisk er langt mer krevende å stå og gå i Hibbot. Det blir en treningsøkt, og treningsøkter bør bygges gradvis opp slik at barnet opplever mestring og har lyst til å fortsette å trene. Treningen handlet i starten mest om å trene styrke og balanse i stående og deretter fokuserte vi mer og mer på gangfunksjon. I starten hadde han to økter om dagen i Hibbot i rundt 10 minutter. Vi var mer opptatt av å følge med på barnet enn på tiden for å balansere trening og hvile. Når vi så at han ble sliten, sluttet vi. Etter hvert ble øktene lengere, og da hadde vi en økt om dagen istedenfor to.
Som fysioterapeut samarbeidet jeg tett med personalet i barnehagen, og vi satte sammen opp mål og delmål. Hovedmålet var at barnet skulle lære seg å gå selvstendig! Delmål ble avstander og tid i stående/gående.
Hva har vært viktig for deg som terapeut å overføre av kunnskap for at treningen skulle bli en suksess?
Pedagogisk personale har vært uvurderlige i denne treningsprosessen. De har vært enormt engasjerte og kreative for å gjøre treningen motiverende for barnet. De kjenner barnet godt, og det er et viktig element for å kunne tilrettelegge meningsfulle treningsøkter hvor de samtidig klare å holde barnets oppmerksomhet. I starten fulgte jeg opp tett, slik at de som skulle håndtere hjelpemiddelet fant gode rutiner for å posisjonere barnet i Hibbot og bli trygg på bruken.
Personalet i barnehagen har vært gode til å forberede treningsøkten blant annet ved å finne frem leker eller annet utstyr før barnet har kommet opp i Hibbot. Det har vært svært viktig siden treningen da var i gang umiddelbart når han kom opp i hjelpemidlet. Det gjorde at treningsøktene ble veldig effektive og fokuserte.
Hvordan har progresjonen på treningen og barnets funksjon utviklet seg?
Barnet som fikk prøve ut Hibbot, og etter hvert fikk det innvilget som gangtreningshjelpemiddel, har hatt en fantastisk fremgang. Det har vært veldig morsomt å se hvordan han har utviklet seg.
Før han fikk hjelpemiddelet kunne han reise seg opp i stående og gå sideveis langs veggen, men han ville ikke gå rett fremover, heller ikke med støtte da han verger seg mot å holde noe i hendene. Jeg opplevde at den motoriske utviklingen hadde stått stille over en lang periode og det var behov for å sette i gang nye tiltak for å løfte barnet motorisk.
Før sommeren slapp han seg, og han går nå selvstendig 30 meter! Det har vært en gradvis utvikling og selv om han går selvstendig nå, observerer jeg at han fortsatt mangler stabilitet over bekkenet og kompenserer med fleksjon over hoftene. Vi bruker derfor fortsatt Hibbot som en del av treningen hver dag og trener mot nye delmål for å forbedre hans forutsetninger for selvstendig gange.
I Hibbot stimuleres han til ekstensjon i hoftene, og med gjentakende repetisjoner av dette i Hibbot, håper jeg på at han etter hvert kan overføre dette til selvstendig gange. Mye av treningen foregår nå ute og inneholder blant annet intensive økter i oppoverbakke, med fokus på å styrke muskulaturen, både i underekstremitetene, men også i bekken og bol.
Les mer: Hvilket ganghjelpemiddel fungerer best?
Når du ser tilbake på din erfaring med Hibbot, hva har vært nøkkelen til suksess i dette tilfellet?
Samarbeidet med det pedagogiske personalet i barnehagen har vært helt essensielt. Vi har lagd tydelig mål og delmål sammen, og alle har til enhver tid visst hva som har vært fokus. Vi har erfart at målrettet gangtrening i Hibbot har hatt god effekt. Det har vært viktig med felles fokus, høy intensitet og mange repetisjoner for å oppnå gode resultater. Samtidig har vi sett at det å holde barnets oppmerksomhet og hele tiden tilpasse treningen til det individuelle barnets behov, slik at det opplever mestring, men også blir utfordret også har vært en viktig del av det å nå målene. Vi har sammen gledet oss over barnets fremgang, og det har motivert både barnet og ressurspersonene rundt til å stå på videre med treningen.
