Katarina Lauruschkus er en svensk fysioterapeut med Ph.D. fra Lunds Universitet. Hun jobber i dag både som forsker ved universitetet og som faglig rådgiver på barnehabiliteringen i Lund. Hun har nylig ferdigstilt pilotstudien «Different exercise effects from static versus dynamic standing in non-ambulatory children and young people with cerebral palsy» som ble presentert i mai og juli 2018 på to internasjonale konferanser.
Fysioterapeut Katarina Lauruschkus er nok mer interessert i fysisk aktivitet for unge med funksjons-nedsettelser enn de fleste. Vi snakket med henne i forbindelse med hennes siste pilotstudie som ble presentert i sommer.
Du har gjennomført et pilotstudie som sammenligner effektene av å trene i statisk kontra dynamisk stående posisjon. Hvorfor valgte du akkurat denne tematikken?
Barn som ikke går selvstendig blir anbefalt å stå statisk i 45–90 minutter hver dag. Da tenkte jeg det ville være interessant å se om denne typen trening faktisk gir best effekt, eller om det faktisk er forskjell på statisk sammenlignet med dynamisk og om anbefalingene bør endres. Jeg ønsket også å se på hvilken metode barna likte best.
For akkurat nå er det vel statisk ståtrening som er normen?
Ja, i den vestlige verden er det mest vanlig, og det er denne typen trening som anbefales internasjonalt også. Men det er mange som savner det å kunne bevege seg dynamisk, slik som mange funksjonsfriske gjør.
Kan du fortelle om studiedesignet?
Vi lot barna stå 30 minutter i statisk posisjon og noen dager senere 30 minutter i Innowalk, et dynamisk bevegelseshjelpemiddel. Det ble gjennomført målinger før, under og etter respektive stående. Vi målte puls, blodtrykk, pusteevne, kroppstemperatur, leddbevegelighet og muskelspenning. Barna fikk i tillegg på seg en oksygenmaske for å måle energiforbruket.
Hvilke typer barn var med i studien?
Vi tok med barn som ikke hadde selvstendig gange, med diagnosen cerebral parese (CP) GMFCS nivå IV og V. Åtte barn deltok i studien, og alle var i aldersspennet 4–11 år.
Hva så du fra resultatene?
Først og fremst at det var mulig å gjennomføre et slikt studie; målingene gikk bra og barna synes det var greit å gjennomføre treningen. Noen få barn likte ikke å ha på oksygenmasken over ansiktet, men de fleste aksepterte den. Vi så også forskjeller, som at barna tok dypere åndedrag og fikk varmere føtter i dynamisk stående. Resultatene indikerte også at ståtrening faktisk er fysisk aktivitet, bare på et lavere nivå. Målingene viste et høyere energiforbruk, dvs METs over 1,5. Dette er faktisk relativt ny viten og er blant annet bekreftet i et annet studie på spastisk CP.
Er det mulig å konkludere noe på grunnlag av en pilot?
Du må i alle fall dra eventuelle slutninger med stor forsiktighet. Men, du kan se at et slikt studie er gjennomførbart og dermed se at du kan gjøre et større studie for å bekrefte funnene. Så kan man også se hva som er mest interessant å gå videre med; skal man fokusere mer på noe eller ta bort noen ting som ikke ga gode resultater? Et eksempel er blodtrykksmålingene som virket forstyrrende på barna. Den vil jeg ikke ta med i den større studien som jeg er i gang med nå.
Hvilken reaksjon har du fått fra fysioterapeuter du har presentert studien for?
På de to internasjonale konferansene hvor pilotstudien er presentert , var det mange som viste stor interesse for resultatene og flere av disse kom fra land der Innowalk ikke er kjent i det hele tatt. Flere som kom opp til meg relaterte studien til eget arbeid med ulike typer barn og sa at det hadde vært kjempespennende å gjøre lignende forsøk med Innowalk selv. Det var også flere leger som uttrykte at det var bra å få flere tall og resultater på området. Så har jeg pratet med en del foreldre som ønsker anbefalinger på hvor mye barnet skal trene i Innowalk. Fremfor alt var de fleste positive og interesserte i studien.
