PEDI-CAT - hva er det, og hvordan kan det brukes?

Rikke Damkjær Moen - Fysioterapeut og fagansvarlig
Rikke Damkjær Moen - Fysioterapeut og fagansvarlig
Tilbake til bloggoversikten

Det er et kontinuerlig behov for å undersøke og vurdere pasienter. Enten for å forstå alvorlighetsgraden av en diagnose, for å forutsi fremtidig utfall, for å planlegge tiltak, eller for å kunne måle utfallet av igangsatte tiltak.

pedicat.png 

Det finnes flere evalueringsredskaper som kan brukes til å undersøke pasienter. I denne artikkelen fokuserer vi på PEDI-CAT (Pediatric Evaluation of Disability Inventory Computer Adaptive Test), som er en standard for å undersøke funksjonsevnen hos personer med funksjonsnedsettelser.

Hva er egentlig PEDI-CAT?

PEDI-CAT er en revidert og utvidet versjon av originalen PEDI, som ble utviklet i USA i 1992. Redskapet brukes til å evaluere funksjonell prestasjon og kapasitet i fire forskjellige områder: Hverdagsaktiviteter, forflytning, sosial fungering og egenomsorg.

I klinikken kan testen brukes til å identifisere forsinkelser i den funksjonelle utviklingen innen ulike områder, eller for å evaluere en intervensjon. Det er også et utbredt evalueringsverktøy innen forskning.

Les også: 7 spørsmål du bør stille din fysioterapeut

Selve PEDI-CAT består av et spørreskjema som kan fylles ut av enten barnets pårørende eller barnets terapeut. Evalueringen fokuserer på barnets evner på tidspunktet testen blir utført. Spørreskjemaet fylles ut i et dataprogram. Dataprogrammet er basert på statistiske modeller som estimerer barnets evne til å utføre et minimum av de mest relevante oppgaver, eller et bestemt antall oppgaver innenfor hvert område.

Etter hvert som oppgavene utføres, vil responsen avgjøre hva som blir gitt videre i testen, enten en lettere eller vanskeligere oppgave. Programvaren skreddersyr dermed oppgavene til barnet, og du unngår irrelevante oppgaver.

Har du noen spørsmål om våre hjelpemidler?  Vi tar gjerne en prat!

Hvem passer det for?

PEDI-CAT kan brukes for å evaluere barn og unge (til og med fylte 20 år) med ulike fysiske og/eller atferdsrelaterte tilstander (H. M. Dumas et al., 2012).

Så hva er fokuset i de fire ulike testområdene?

Hverdagsaktiviteter består av 68 ulike emner med oppgavene “Kle på seg”, “Holde seg ren”, “Oppgaver i hjemmet” og “Spising og måltider”. Eksempler på oppgaver er “Ta på seg sokker” og “Drikke med sugerør”.

Forflytning består av 75 ulike emner med oppgavene “Grunnleggende bevegelse”, “Stå og gå”, “Trinn og helninger” og “Løping og lek”.

I tillegg er det 10 emner for barn som bruker hjelpemidler og et eget oppgavesett for rullestol med 12 emner. Eksempler er “Sitte på gulvet uten støtte fra pute eller sofa”, “Gå opp trapper uten å holde i gelenderet”, “Gå opp og ned rampe uten rullestol” og “Gå opp og ned rampe med hjelpemiddel”.

Sosial fungering består av 60 emner med oppgavene “Interaksjon”, “Kommunikasjon”, “Kognisjon i hverdagen” og “Selvstyring”.
Eksempler på oppgaver er “Følge instrukser fra en voksen leder i en liten gruppe”, “Gjenkjenne eget navn på print”, “Gjenkjenne tall på klokke og mobil” (H. Dumas et al., 2010; Haley, Ni, Fragala‐Pinkham, Skrinar, & Corzo, 2005).

Ferdighetene rangeres på en firepunkts-skala:

  • Ute av stand = Kan ikke utføre oppgaven, vet ikke hvordan eller er for ung.
  • Vanskelig = Klarer seg med mye hjelp, tid eller anstrengelse.
  • Litt vanskelig = Klarer seg med litt hjelp, tid eller anstrengelse.
  • Lett = Klarer seg uten hjelp, tid eller anstrengelse, eller så har barnets evner overgått nivået på testen.

Egenomsorg består av 51 emner som vurderer evnen til å utføre oppgaver innen “Organisering og planlegging”, “Ta hånd om daglige oppgaver”, “Helse” og “Holde seg trygg”. Fordi disse oppgavene regnes som vanskelige, bør de bare utføres av personer som er eldre enn tre år, og opp til 21 år.

Egenomsorg har sin egen fempunktsskala:

  • Voksen/ledsager har fullt ansvar; barnet har ingen ansvar selv.
  • Voksen/ledsager har mesteparten av ansvaret, og barnet har litt ansvar selv.
  • Voksen/ledsager og barnet deler ansvaret.
  • Barnet har mesteparten av ansvaret, og får hjelp i form av veiledning og tilsyn.
  • Barnet tar fullt ansvar, og trenger ikke hjelp i form av veiledning og tilsyn.

Les også: Målrettet trening for personer med funksjonsnedsettelser

Hvilke poengskala gis?

Det finnes to ulike poengskalaer som gis i PEDI-CAT: Normative poeng og skalerte poeng. De normative poengene er basert på barnets kronologiske alder, og gjør det mulig å sammenligne barnets evner med andre funksjonsfriske barn i samme aldersgruppe. Skalerte poeng gir mulighet til å se på nåværende funksjonelle evner og utviklingen i disse evnene over tid.

Det er også mulig å skrive ut et kart/system som gir en oversikt over tildelte poeng sammenlignet med vanskelighetsgraden for hvert emne. Poengene markeres og en rød gjennomgående linje gir en indikasjon på totalt antall poeng for hvert område.

 

Validitet og pålitelighet?

PEDI-CAT er validitetstestet på amerikanske barn, og regnes som pålitelig (H. M. Dumas, Fragala-Pinkham, Rosen, Lombard, & Farrell, 2015). Testen har blant annet blitt oversatt til spansk, og oversettes i nåværende stund til flere andre språk (H. M. Dumas et al., 2012).

PEDI-CAT er derimot ikke validitetstestet i alle land, og det anbefales å bruke den originale PEDI-testen i disse tilfellene. Det garantere etisk og forsvarlig vurdering av barnet. (Berg, Jahnsen, Frøslie, & Hussain, 2004).

Hvor kan jeg kjøpe PEDI-CAT?

PEDI-CAT kan kjøpes her

Jeg tar gjerne en prat

Kilder

Berg, M., Jahnsen, R., Frslie, K. F., & Hussain, A. (2004). Reliability of the Pediatric Evaluation of Disability Inventory (PEDI). Physical & Occupational Therapy in Pediatrics, 2004, Vol.24(3), p.61-77, 24(3), 61-77. doi:10.1300/J006v24n03_05

Dumas, H., Fragala-Pinkham, M., Haley, S., Coster, W., Kramer, J., Kao, Y.-C., & Moed, R. (2010). Item Bank Development for a Revised Pediatric Evaluation of Disability Inventory (PEDI). Physical & Occupational Therapy in Pediatrics, 2010, Vol.30(3), p.168-184, 30(3), 168-184. doi:10.3109/01942631003640493


Dumas, H. M., Fragala-Pinkham, M. A., Haley, S. M., Ni, P., Coster, W., Kramer, J. M., . . . Ludlow, L. H. (2012). Computer adaptive test performance in children with and without disabilities: prospective field study of the PEDI-CAT. Disability and Rehabilitation, 2012, Vol.34(5), p.393-401, 34(5), 393-401. doi:10.3109/09638288.2011.607217


Dumas, H. M., Fragala-Pinkham, M. A., Rosen, E. L., Lombard, K. A., & Farrell, C. (2015). Pediatric Evaluation of Disability Inventory Computer Adaptive Test (PEDI-CAT) and Alberta Infant Motor Scale (AIMS): Validity and Responsiveness. Physical Therapy, 95(11), 1559. 


Haley, S. M., Ni, P., Fragala‐Pinkham, M. A., Skrinar, A. M., & Corzo, D. (2005). A computer adaptive testing approach for assessing physical functioning in children and adolescents. Developmental Medicine & Child Neurology, 47(2), 113-120. doi:10.1111/j.1469-8749.2005.tb01099.x

Rikke Damkjær Moen - Fysioterapeut og fagansvarlig
Rikke Damkjær Moen - Fysioterapeut og fagansvarlig

Rikke Damkjær Moen har mange års erfaring som klinisk fysioterapeut. Misjonen hennes er å sikre alle, uavhengig av mobilitetsproblemer, skal ha muligheten til å oppleve gleden og helsefordelene av fysisk aktivitet. Som vår medisinske fagansvarlig, er Rikke lidenskapelig opptatt av å dele kunnskap slik at individer med spesielle behov, familier, og medisinsk personell kan oppdage muligheter og løsninger Made for Movement kan tilby.

Relaterte innlegg
Nyhetsbrev

Hør fra oss fra tid til annen og lær nye ting