Overgangen fra ung til voksen kan være krevende, ikke minst for en som har CP. Hvor skal jeg bo? Hva kan jeg få hjelp til? Det er mye å tenke på, men mange lykkes godt som selvstendige voksne. Joakim Løberg er en av dem som har vært igjennom en slik omstilling. Vi har vært så heldige å få et innblikk i hva som har fungert for ham, og hvilke råd han har til andre i samme situasjon.

Joakim er en blid og positiv kar på 29 år. Han deltar aktivt i arbeidslivet og er også en ressursperson for andre som har CP. Blant annet er han aktiv i CP-foreningen og er en av deJoakim 5 som driver podkasten C-Podden – av og for unge med CP.

Vi har truffet Joakim og stilt ham noen spørsmål om overgangen fra ungdom til voksen, og hvilke tips han har til andre i samme situasjon.

Joakim møter oss i sin egen behovstilpassede leilighet. Han fant den – halvparten av en ordinær tomannsbolig – da den var i planleggingsprosessen. Det gjorde at han fikk mulighet til å være med på å påvirke utformingen av leiligheten, både inn- og utvendig. Beliggenhet var et annet viktig hensyn; han ønsket å kunne være så selvstendig som mulig i hverdagen. Det innebar å bo tett på arbeidsplassen og å ha butikker rett i nærheten.

Hva anser du som de største utfordringene i overgangen fra ungdom til voksen?

Det er nok det å bli selvstendig. Foreldre bør i denne perioden bli mindre tilgjengelige, og gutt med funksjonshemning i musikkstudiodu bør lære å ta vare på deg selv. Overgangen for meg har bydd på sine utfordringer, men jeg har hele tiden vært bevisst på å være så selvstendig som mulig – klare meg selv. Det målet har jeg for øvrig delt med mine foreldre også, og det har vært til god hjelp. Jeg valgte å dra på Risøy folkehøyskole da jeg var 17 år. Det var en bratt læringskurve, men også et viktig steg i retning av å bli mer selvstendig. Plutselig var jeg alene og måtte klare meg selv. Det ble en del telefoner hjem til mamma, men etter hvert fant jeg ut at jeg faktisk kunne få det til. På mange måter var det å komme på folkehøyskole en myk overgang fra å bo hjemme; jeg måtte klare meg selv, men hadde klare rammer og krav å forholde meg til.

På folkehøyskole lærte jeg masse om å ta selvstendige beslutninger, og fikk også bedre innsikt i hva jeg klarer selv og hva jeg trenger hjelp til. Etter folkehøyskolen gikk jeg to år på to ulike internatskoler og tok IKT-servicefag. Da jeg fikk lærlingplass, flyttet jeg hjem til Skien igjen – i egen leilighet. Årene på internatskole var enda en overgang, og bidro til gradvis å forme meg til en selvstendig voksen.

Har du noen gode tips til andre som er på vei inn i voksenlivet?

Ja, jeg tenker det er viktig å begynne tidlig i ungdommen. Det er en prosess, og behov som for eksempel bolig er tidkrevende anskaffelser som krever at man er i forkant. Hvilken type boform passer meg og mine behov? Egen leilighet eller bofellesskap? Videre er det viktig å kartlegge hvor mye hjelp eller assistanse man har behov for. Da tenker jeg på personlig assistanse så vel som alt det praktiske i hverdagen; for eksempel husvask og handling. Det kan dessuten være fint å vurdere hjelp til å kartlegge behov og søknader knyttet til kommunale tjenester: Ansatte i kommunen, ofte ergoterapeuter eller fysioterapeuter, utreder behovet for hjelpemidler og tilrettelegging i bolig, og bistår i nødvendig utprøving av ulike løsninger. Jeg vil også anbefale å ha oversikt over inntekter, utgifter og egen økonomiske situasjon generelt.

Har du lest? Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år – Ny budsjettramme for 2019

Hva med helse – både fysisk og psykisk – er det noe en bør være ekstra oppmerksom på i overgangen til voksen?

Helse er et vidt begrep, men det er klart at man som barn blir fulgt veldig tett opp, ikke minst av foreldrene sine. Etter hvert som man blir voksen blir den kontinuerlige oppfølgingen mindre, og man må aktivt ta kontakt med helsevesenet ved behov. Det hadde nok vært hensiktsmessig å bli fulgt opp kontinuerlig, i hvert fall frem til man er 25 år.

Når det gjelder helse generelt, er det enkelte ting jeg opplever som viktig: et bra kosthold, aktivitet og trening, gode sosiale relasjoner, nok søvn og rutiner. Selv går jeg jevnlig til en fysioterapeut som har kjent meg gjennom mange år. I tillegg er jeg glad i å svømme. I bassenget føler jeg meg friere, og jeg kan få en god treningsøkt. Ikke minst er det sosialt, siden jeg svømmer sammen med en kompis eller min far. Joakim 2

I tillegg vil jeg si at prioritering er et nøkkelord innen psykisk helse. Man må spørre seg selv – hva er viktig for meg? For egen del ønsker jeg å være så selvstendig som mulig, og jeg vet at det også gjelder mange andre med CP. Det er bra, men samtidig kan det bety at man risikerer å brenne seg ut. Derfor vil jeg anbefale ungdom og voksne med CP å prioritere aktiviteter som er viktige for en selv, og å kjenne sine begrensninger.

Vi må dessuten være flinke til å si ifra hvis vi trenger mer assistanse, for eksempel til praktiske gjøremål. Man må ikke nødvendigvis gjøre alt selv – spesielt ikke om det går på bekostning av sosiale aktiviteter. I tillegg må man legge til rette for å få nok søvn – det er svært viktig. Et annet poeng er å ha noen rundt seg, noen man kan åpne seg til. Hvis man legger lokk på ting man grubler eller bekymrer seg over, kan det ramme hardt i lengden. Våg å si ifra om hvordan du har det.

Hva er viktigst å fokusere på i overgangen fra ungdom til voksen? Her er Joakims 7 beste tips:

  • Begynn planlegging av bolig i god tid
  • Finn ut av hvor mye assistanse du har behov for
  • Lær underveis ved å prøve deg frem selv. Kast deg ut i det. Prosessen med å bli selvstendig kan være tung, men med gradvis læring vil du bedre takle det å plutselig stå helt alene
  • Lær deg å håndtere kommunikasjon og avtaler med offentlig instanser
  • Lytt til deg selv og finn ut av hvor mye du orker
  • Ring og spør andre som er i samme situasjon. Blant annet har CP-foreningen «likemenn» som kan kontaktes for spørsmål og råd
  • Få grunnleggende forståelse for egen økonomi
CP_1920x1080_NO

 New call-to-action

Rikke Damkjær Moen - Fysioterapeut og fagansvarlig

Rikke Damkjær Moen - Fysioterapeut og fagansvarlig

Rikke Damkjær Moen har mange års erfaring som klinisk fysioterapeut. Misjonen hennes er å sikre alle, uavhengig av mobilitetsproblemer, skal ha muligheten til å oppleve gleden og helsefordelene av fysisk aktivitet. Som vår medisinske fagansvarlig, er Rikke lidenskapelig opptatt av å dele kunnskap slik at individer med spesielle behov, familier, og medisinsk personell kan oppdage muligheter og løsninger Made for Movement kan tilby.