Noen barn med CP er ikke i stand til eller har begrenset evne til å stå og gå. Ståhjelpemidler i ulike varianter er noe nesten alle barn med CP stifter bekjentskap med i løpet av livet. Men når og hvorfor skal et barn stå? Og hvor ofte og hvor lenge? Og hvilken type ståhjelpemiddel anbefales?
- Typisk versus avvikende motorisk utvikling
- Evidensbasert anbefalinger for ståtrening
- Er ståtrening fysisk aktivitet?
- Valg av type ståhjelpemiddel
- Kartlegging av behov
Typisk versus avvikende motoriske utvikling
Når et barn vokser opp, vil det typisk begynne å stå med støtte allerede i en alder av 6-8 måneder. Før barnet er 12 måneder gammelt har det utviklet evnen til å reise seg til stående, og fra rundt 12 måneder og fremover vil barnet kunne stå selvstendig og utvikle gangfunksjon. De ulike motoriske milepælene gir barnet muligheten til å utforske verden fra et nytt perspektiv, som også stimulerer ferdigheter som kognisjon, sosial interaksjon og kommunikasjon som er avgjørende for barnets totale utvikling og selvstendighet.
Barn med cerebral parese (CP) vil oppleve en forsinkelse i den motoriske utviklingen, og noen med en mer alvorlig grad av CP vil kanskje aldri lære å sitte, stå og gå selvstendig.
Heldigvis finnes det mange hjelpemidler på markedet som har til hensikt å kompensere for nedsatte motorisk funksjon og støtter barnet i hverdagen, stimulerer til aktivitet og deltakelse, samt gir barnet muligheten til å utforske verden som sine jevnaldrende. Disse hjelpemidler brukes også ofte som en intervensjon for å forebygge eller redusere sekundær komplikasjon som kan oppstå på grunn av nevrologisk dysfunksjon. Typiske sekundære følger som kan oppstå hos barn som har begrenset mulighet til å oppnå selvstendig stå- og gåfunksjon er blant annet lav bentetthet, frakturer og kontrakturer.
Det er anbefalt at barn med CP posisjoneres i ulike posisjoner ved hjelpe av hjelpemidler ut fra alderssvarende motoriske milepæler. Dvs mellom 9-12 måneders alder vil det være naturlig at barnet posisjoners i stående for å fremme aldersadekvat utvikling.
Evidensbasert anbefalinger for ståtrening
I 2013 publiserte Paleg m.fl. en systematisk gjennomgang på fordeler ved ståtrening og doseringsanbefalinger og høsten 2022 ble enda en ny og oppdatert systematisk gjennomgang publisert.
Sammenfatter vi funnene fra de to artiklene er budskapet at det generelt er begrenset evidens, men erfaringsbasert kunnskap og kohortdata tilsier at tiltak som ståtreningen integrert i hverdagslivet og som en del av en aktivitet kan bidra til økt funksjon og deltakelse. Det trekkes også frem noen anbefalinger i forhold til dosering og forventet innvirkninger:
Bentetthet (BMD) ser ut til å påvirkes positivt når barnet er i stående stilling med vektbæring i 60 minutter om dagen, 5-7 dager i uken. Det er noen studier (på dyr) som viser at korte økter på 10-15 minutter i totalt 60 minutter per dag kan ha like gode eller bedre effekter frem for en enkelt økt på 60 minutter. Studier indikerer også at barn som ikke står har økt risiko for lav bentetthet. Litteraturen indikerer at det i tillegg bør være fokus på ernæring, vitaminnivå og andre medisiners negative påvirkning på bentetthet, så vel som barnets totale fysiske aktivitetsnivå.
Leddbevegelighet ser ut til å påvirkes positivt av ståtrening, spesielt kneledd og hofter, men også ankelen. Det ser ut til at doseringen av stående for å påvirke leddbevegeligheten bør være minst 45-60 minutter daglig. Det anbefales også å begynne og stå så tidlig som 9-10 måneder.
Spastisitet/muskeltonusser ut til å reduseres i nedre ekstremitet ved ståtrening, og det ser ut til å vare i inntil 35 minutter etter treningen. Det er anbefalt at barnet står i minst 30-45 minutter for å påvirke muskeltonus.
I tillegg til ovenstående nevnte fordeler ved ståtrening, indikere sammenfatningen også at ståtrening kan ha positiv innvirkning på:
- Mage- og tarmfunksjon
- Respirasjon og sirkulasjon
- Muskelstyrke
- Mental funksjon
- Huden (forebygge trykksår)
Man har kunnskap om at personer med CP har økt forekomst av smerter og det er sterk sammenheng mellom feilstillinger og smerter. Posisjonering i stående kan øke smerte, men også virke smertedempende. Eksempelvis kan endring av posisjon fra sittende til stående være smerte dempende.
Smerte er et viktig uttrykk og bør alltid vurderes i all posisjonering. Hva er årsaken til smerte? Og hva kan gjøres for å dempe smerte?
Er ståtrening fysisk aktivitet?
Det er velkjent at personer med CP er fysisk inaktive sammenlignet med personer uten funksjonshemming. Konsekvensene er livsstilsrelaterte sykdommer i tillegg til sekundære komplikasjoner. Forskning har faktisk vist at barn og voksne med CP bruker 76-99% av deres våkne timer i stillesittende, og mindre enn 18% er engasjert i lett fysisk aktivitet. En annen studie fra Nederland viser at barn med CP som står i ståstativ har et energiforbruk på over 1,5 MET, noe som betyr at posisjonering i stående stilling kan bidra til akkumulering av lett fysisk aktivitet og reduksjon av stillesittende atferd.
I en studie fra Sverige bekrefter disse funnene for både statisk stående og dynamisk stående. Dette indikerer at stående bidrar til å bryte opp stillesittende atferd og øker nivået av lett fysisk aktivitet. Ifølge litteraturen kan dette ha en positiv effekt på allmenn helse.
Les mer: Intensiv trening for barn med CP – Hvorfor og hvordan?
Posisjonering i stående!
Forskning indikerer at posisjonering i stående har positiv innvirkning på den generelle helsen. For å oppsummere ovenstående funn, bør barn som ikke oppnår selvstendig stå- og gåfunksjon:
• Posisjoneres i stående i tidlig alder
• Stå ofte! Minimum fem ganger per uke
• Den anbefalte daglige dosen ståtrening (minst 60 minutter) kan akkumuleres i løpet av dagen.
Valg av ståhjelpemiddel
Som kliniker baserer vi våre intervensjonstiltak på den best tilgjengelige evidensbaserte forskningen sammen med vår kliniske erfaring. I tillegg samhandler vi med familiene for å finne de tiltak som fungerer best for dem og deres omgivelser. Vi må også være klar over at det som fungerer for en familie og et barn, kanskje ikke fungerer like bra for en annen familie og barn. Det betyr at vi kontinuerlig må evaluere og tilpasse igangsatte tiltak.
Slik er det også når vi skal vurdere type ståhjelpemiddel til barna. Det finnes mange ulike ståhjelpemidler, med forskjellige funksjonaliteter på markedet, og som terapeut må vi vurdere hvilket som best dekker barnets behov knyttet til kroppsfunksjon og struktur, aktivitet og deltakelse, samt miljøfaktorer.
Det kan være behov for å teste ut ulike typer ståhjelpemidler for å finne den løsningen som passer barnet best. Det finnes ingen "one size fits all" løsning.
Ny teknologi og utvikling gjør det mulig å velge mellom flere typer stående posisjoneringshjelpemidler. Det kan være tradisjonelle ståstativer (frontalt eller dorsalt) eller andre typer ståstativ med elektrisk oppreisningsfunksjon, slik som Bantam eller Evolv. En mer aktiv stående posisjonering kan oppnås med Innowalk. Brukeren av hjelpemidlet kommer inn i sittende posisjon og reises opp i stående ved hjelp av en fjernkontroll. I stående posisjon beveges beina ved hjelp av en motor i en ganglignende bevegelse. Støttepunkter muliggjør hensiktsmessig posisjonering og god komfort.
Forskning har vist at dynamisk stående i Innowalk er et hensiktsmessig hjelpemiddel for ikke-gående personer og har positiv innvirkning på:
- Leddbevegelighet i hoftene
- Spastisitet
- Livskvalitet
- Mage- og tarmfunksjon
- Respirasjon
Lær mer om Innowalk her.
Kartlegging av behov
En klartlegging av behov skal være med på å vurdere hvilke type hjelpemiddel for posisjonering i stående som kan være mest hensiktsmessig for de enkelte barnet. Noen forslag til spørsmål som bør inngå i en slik kartlegging kan være:
- Hva er målsettingen med posisjonering i stående?
- Hvor er det mest hensiktsmessig for barnet å stå?
- Når passer det best inn i hverdagslivet at barnet står?
- I hvilke aktiviteter eller situasjoner kan det være hensiktsmessig å integrere stående aktivitet?
- Hvem skal ha ansvaret for å assistere barnet når posisjonering i stående skal gjennomføres?
- Hvem har ansvaret for å følge opp endringer knyttet til vekst eller funksjonsendring som kan ha betydning for bruken av hjelpemidlet og behovet for justeringer?
I tillegg vil det være behov for at en ansvarlig terapeut vurdere barnets leddbevegelighet, muskeltonus, feilstillinger, kontrakturer og eventuell smerte problematikk. En bør også ta nødvendige mål av barnet for å vurdere rett størrelse hjelpemiddel.
Grundig kartlegging av barnets behov danner et godt grunnlag for å prøve ut et eller flere typer posisjoneringshjelpemiddel i stående. Under utprøvingen vil det vurderes om hensiktsmessig posisjonering oppnås og om hjelpemidlet dekker de kartlagte behovene til barnet, familien og omgivelsene. I tillegg er det svært viktig at det vurderes i hvilken grad barnet akseptere stående og at det oppleves komfortabel for barnet å stå.
Vil du vite mer om CP? Les vår ressursside med svar på de fleste av dine spørsmål.
Referanser:
- Tornberg ÅB, Lauruschkus K. 2020. Non-ambulatory children with cerebral palsy: effects of four months of static and dynamic standing exercise on passive range of motion and spasticity in the hip. PeerJ 8:e8561 https://doi.org/10.7717/peerj.8561
- Paleg GS, Smith BA, Glickman LB. Systematic review and evidence-based clinical recommendations for dosing of pediatric supported standing programs. Pediatr Phys Ther. 2013 Fall;25(3):232-47. doi: 10.1097/PEP.0b013e318299d5e7. PMID: 23797394.
- Lauruschkus, K.; Jarl, J.; Fasth Gillstedt, K.; Tornberg, Å.B. Dynamic Standing Exercise in a Novel Assistive Device Compared with Standard Care for Children with Cerebral Palsy Who Are Non-Ambulant, with Regard to Quality of Life and Cost-Effectiveness. Disabilities 2022, 2, 73-85. https://doi.org/10.3390/disabilities2010006
- Lundström P, Lauruschkus K, Andersson Å, Tornberg ÅB. Acute Response to One Bout of Dynamic Standing Exercise on Blood Glucose and Blood Lactate Among Children and Adolescents With Cerebral Palsy Who are Nonambulant. Pediatr Exerc Sci. 2022 May 1;34(2):93-98. doi: 10.1123/pes.2021-0098. Epub 2022 Jan 10. PMID: 35016158.
- McLean, LJ, Paleg, GS, Livingstone, RW. Supported-standing interventions for children and young adults with non-ambulant cerebral palsy: A scoping review. Dev Med Child Neurol. 2022; 00: 1– 19. https://doi.org/10.1111/dmcn.15435
- Tedroff K, Gyllensvärd M, Löwing K. Prevalence, identification, and interference of pain in young children with cerebral palsy: a population-based study. Disabil Rehabil. 2021 May;43(9):1292-1298. doi: 10.1080/09638288.2019.1665719. Epub 2019 Sep 17. PMID: 31526138.
- Jackie Casey, Andreas Rosenblad & Elisabet Rodby-Bousquet (2022) Postural asymmetries, pain, and ability to change position of children with cerebral palsy in sitting and supine: a cross-sectional study, Disability and Rehabilitation, 44:11, 2363-2371, DOI: 10.1080/09638288.2020.1834628
- Verschuren O, Peterson MD, Balemans AC, Hurvitz EA. Exercise and physical activity recommendations for people with cerebral palsy. Dev Med Child Neurol. 2016 Aug;58(8):798-808. doi: 10.1111/dmcn.13053. Epub 2016 Feb 7. PMID: 26853808; PMCID: PMC4942358.
- Verschuren O, Peterson MD, Leferink S, Darrah J. Muscle activation and energy-requirements for varying postures in children and adolescents with cerebral palsy. J Pediatr. 2014 Nov;165(5):1011-6. doi: 10.1016/j.jpeds.2014.07.027. Epub 2014 Aug 20. PMID: 25151195; PMCID: PMC4440582.
Først publisert 29.05.2019.
