Hvorfor er tidlig intervensjon viktig for et barns helse og trivsel?

Tidlig intervensjon i løpet av de to første leveårene er viktig for at barnet skal lære seg nye ferdigheter, fordi i denne perioden er hjernen spesielt sensitiv for læring og tilpasning.

• Hva betyr "tidlig intervensjon"?
• Hvorfor er det viktig å begynne så tidlig som mulig?
• Hva slags tiltak bør iverksettes i en tidlig fase av livet?

Hva betyr "tidlig intervensjon"?

Tidlig intervensjon i barndommen, betyr å identifisere avvik eller mulig risiko for forsinket utvikling så tidlig som mulig og gi effektiv tidlig støtte til barnet og familien for å stimulere til positiv utvikling.

Det som skjer i de første årene av et barns liv er avgjørende for langsiktige effekter på helse, språk og kommunikasjon, kognitiv og sosial utvikling. Tidlige intervensjoner består ofte av tverrfaglige tjenester for å fremme barns helse og velvære, styrke nye ferdighet, minimere forsinket utvikling, forhindre funksjonell forverring og fremme adaptiv foreldreskap og generell familiefunksjon. For å nå disse målene, bør alle tiltak individualiseres og gjennomføres i sammenheng med annen planlagt støtte for familien.

Les også: Tidlig intervensjon er ikke bare mulig, men også svært viktig

Hvorfor er det viktig å begynne så tidlig som mulig?

Hjernens utvikling er noe som har blitt forsket på i mange generasjoner og ny teknologi gjør det mulig for forskere å gi oss enda mer innsikt og kunnskap om hvordan hjernen utvikler seg og hva som stimulerer til utvikling. Det er for eksempel velkjent at de to første leveårene er en kritisk periode for læring av oppgaver fordi det er en massiv produksjon av synapser i hjernen, og er derfor en periode hvor hjernen er svært sensitiv for læring og tilpasning.

Hvis barnet ditt allerede har blitt diagnostisert med en funksjonsnedsettelse eller det er kjent at barnet befinner seg i risikosonen for å utvikle en funksjonsnedsettelse, har dere sannsynligvis allerede vært i kontakt med fagfolk som leger, fysioterapeut, ergoterapeut, ernæringsfysiolog og andre på sykehuset. Fagfolkene er der for å starte opp riktig tiltak for barnet samt veilede og støtte deg og din familie slik at dere kan møte de spesielle behovene barnet måtte ha.

Hva slags tiltak bør iverksettes i en tidlig fase av livet?

Det er flere metoder for intervensjon, men det viktigste er å tilpasse behandlingen til det enkelte barns utfordringer. Den nyeste forskningen gir oss noen forslag til intervensjon i den tidligste fasen av livet.

Stimulering av motorisk utvikling i berikende miljø

Stimulering av motorisk utvikling innebærer at barnet stimuleres til naturlige utviklingstrinn – fra liggende posisjon til rullende, sittende, krabbende og tilslutt stående posisjon.

Dere foreldre vil sammen med fagfolk definere mål for intervensjonen og sammen utvikle et program for å nå disse målene. Mål og programmer vil bli justert fortløpende etter hvert som barnet utvikler seg. En fagperson vil gjennomføre opplæringen sammen med dere som foreldre og veilede på hvordan dere kan støtte barnet fysisk med hendene og gjennom kommunikasjon.

Treningen foregår i ulike posisjoner og aktiviteter, og terapeuten vil kontinuerlig følge barnets utvikling og tilpasse behovet for støtte, mengde utfordringer og variasjon barnet trenger for å være i stand til å utvikle seg positivt.

Miljøet spiller en stor rolle når det gjelder stimulering av motorisk utvikling, og terapeuten vil lære deg som forelder hvordan det kan legges til rette for dette i de ulike miljøene hvor barnet tilbringer sin tid (Mijna Hadders-Algra, 2016; Morgan, Novak, Dale, og Badawi, 2015). Et eksempel kan være på badet hvor bleier skiftes i løpet av dagen – hvordan du skal plassere barnet i forhold til deg selv, speil, leker og andre gjenstander som barnet er interessert i å se på eller røre. Bevissthet rundt disse aspektene gjør det mulig å stimulere barnet i en retning av utvikling i alle typer situasjoner og aktiviteter i løpet av dagen. På denne måten er treningsmengden høy uten at det føles som man trener hele dagen.

Prøving og feiling er også en del av stimuleringen for utvikling. Dette betyr at barnet trenger å oppleve «når jeg gjorde det slik, nådde jeg ikke frem til leken jeg ønsket å leke med», men «når jeg vendte hånden på denne måten, nådde jeg leken». Barn forsøker hele tiden å forbedre sin funksjon og kompleksiteten av en bevegelse, og det gjøres gjennom prøving og feiling. Det er derfor viktig at du oppmuntrer barnet til å utforske denne tilnærmingen til prøving og feiling.

Les også: Hva er cerebral parese?

Foreldre-spedbarn interaksjon

Som forelder spiller du en viktig rolle i tidlig intervensjon. Du tilbringer tid med barnet ditt hver dag og kjenner derfor barnet best. Fagpersoner kan instruere og trene deg i denne situasjonen slik at du og barnet ditt har den beste forutsetningen for interaksjon, og slik at du kan føle deg sikker og trygg i situasjonen.

Bruk av hjelpemidler fra tidlig alder

Hjelpemidler kan hjelpe deg som forelder å støtte barnet i stillinger som barnet finner utfordrende å utføre på egenhånd. I tillegg kan hjelpemidler også være hensiktsmessig ved transport av barnet og for å fremme barnets selvstendige forflytningsevne og mulighet for å utforske miljøet sitt. Det kan være hjelpemidler for posisjonering i liggende, sittende eller stående. Mobilitetshjelpemidler som ganghjelpemidler, manuelle eller elektriske rullestoler og hjelpemidler for trening og stimulering. Eller hjelpemidler på badet eller i forbindelse med spisesituasjonen. 

Det finnes mange forskjellige hjelpemidler og de fleste av dem er også tilgjengelig for de minste barna. En terapeut kan hjelpe deg med å finne riktig utstyr for å fremme ditt barns sosiale og kognitive utvikling, samt motorisk funksjon.

Les også: Møt Oliver. Han er en av en milliard - En virkelig «Neuro-helt»

Kilder

• Hadders-Algra, M. (2014). Early diagnosis and early intervention in cerebral palsy. Frontiers in neurology, 5, 185. doi:10.3389/fneur.2014.00185
• Hadders‐Algra, M. (2011). Challenges and limitations in early intervention. Developmental Medicine & Child Neurology, 53(s4), 52-55. doi:10.1111/j.1469-8749.2011.04064.x
• Johnston, M. V. (2009). Plasticity in the developing brain: Implications for rehabilitation. Developmental Disabilities Research Reviews, 15(2), 94-101. doi:10.1002/ddrr.64
• McCollum, J. A. (2001). Book Review: Handbook of Early Childhood Intervention (2nd ed.) J. P Shonkoff & S. J. Meisels (Eds.), Cambridge, MA: Cambridge University Press, 2000, 734 pp., paperback, $34.95 (Book review) (Vol. 21, pp. 176-178).
• Mijna Hadders-Algra, A. G. B., Tjitske Hielkema, Elisa G. Hamer. (2016). Effect of early intervention in infants at very high risk og cerebral palsy: a systematic review. Developmental Medicine & Child Neurology, 59(3), 246-258.
• Morgan, C., Novak, I., Dale, R. C., & Badawi, N. (2015). Optimising motor learning in infants at high risk of cerebral palsy: a pilot study. BMC Pediatrics, 15, 30. doi:10.1186/s12887-015-0347-2
  

Først publisert: Mai 26, 2017
Oppdater: Januar 17, 2020, Januar 20, 2023