Barn, unge og voksne med fysisk funksjonsnedsettelse, som cerebral parese, har økt risiko for å utvikle hofteproblemer. Med tiden kan hoften gå helt ut av ledd – det som på fagspråket kalles hofteluksasjon. Men hva er årsaken til hofteproblemene, og er det noe man kan forebygge?
Vi er veldig glade for å ha fysioterapeutene Malin Larsson og Hanna Bengtson som gjestebloggere om temaet «hofter». I en artikkelserie i tre deler tar de for seg følgende temaer:
- Del 1 – Hva hofteleddet faktisk er, og hva slags funksjon de forskjellige delene har.
- Del 2 – Hofter på vei ut av leddet – hva gjør vi nå?
- Del 3 – Hva er gunstig for hofteleddet - hva kan vi gjøre?
Malin Larsson og Hanna Bengtson driver nettstedet weyoume.se, en kunnskapsside for foreldre som har barn med funksjonsnedsettelse.
Hofter på vei ut av leddet?
Å gå på rutinekontroller for å se hvordan hofteleddet ser ut, er helt vanlig for mange med motorisk funksjonsnedsettelse som påvirker evnen til å stå og gå. Hvert år gjennomføres det en røntgenundersøkelse og visse mobilitets- og muskeltester. Samtidig vokser nervøsiteten for at %-tallet skal ha endret seg til det verre i takt med barnets alder. Men hva dreier egentlig dette med hoftene seg om? Hvorfor er det så mange med motoriske utfordringer som får problemer med hoftene? Hva skjer i kroppen, og hva kan man gjøre med det? Kan vi til og med forebygge problemene og hjelpe kroppen litt på vei? La oss prøve å få klarhet i alle detaljene om dette i denne serien i 3 deler med hoften i fokus!
I denne første delen begynner vi med å ta et dypdykk i hva hofteleddet faktisk er, og hvilken funksjon de ulike delene av det har.
Hva er et hofteledd, og hvorfor er hofteproblemer så vanlige blant personer med fysisk funksjonsnedsettelse?
Kroppene våre utvikler seg i samspill med den verden vi lever i og oppgavene vi blir utsatt for. Det lille barnet begynner å utfordre kroppen sin med små bevegelser rett etter fødselen; små spark og taktfaste fraspark med beina mot alt de kommer i nærheten av. Gjennom utviklingen får hofteleddene gradvis stadig større utfordringer i form av større bevegelsesfrihet og variasjon av belastning i alt fra fraspark i ålende, bevegelser i sittende, krabbende og knestående lek, og til slutt belastningen av å holde kroppen helt oppreist mot tyngdekraften i stående stilling. Alle disse momentene gir en bevegelsesvariasjon og belastning som stiller krav til at hofteleddet utvikles til det fantastiske kuleleddet det er. Et kuleledd som stabiliseres først og fremst av sener og muskulatur for å muliggjøre fri bevegelse i alle retninger. Et kuleledd som ikke bare gjør det mulig med bevegelser med stort omfang, men som i tillegg er med på å skape stabiliteten som gjør det mulig å gå, og formidler kraften som kreves til gange, løping, hopping og lek.
Men hva skjer når de små bevegelsene tidlig i livet uteblir på grunn av muskler med for høy eller lav spenning? Hva skjer når variasjonen i bevegelser og forflytning begrenses av at kroppen vokser og blir tyngre raskere enn den motoriske lærdommen tar form? Hva skjer når hofteledd og bekken ikke får den belastningen som skal til for at kroppen og hjernen får utvikle bevegelse, stabilitet og kraft på riktig måte?
Svaret er enkelt: Ingen input gir begrenset output. Hvis ikke kropp og hjerne får tilstrekkelig informasjon å behandle, får de vansker med å bygge opp bevegelsesapparatet på en funksjonell måte. Og dette er noe mange barn med motoriske utfordringer kan skrive under på.
Hvordan ser det ut i kroppen?
Først og fremst må vi ta for oss selve hofteleddet og hvordan det ser ut for å skjønne hva vi snakker om når hofter er ute av ledd. Hofta består av følgende deler:
Bekkenet
Bekkenet er det skålformede skjelettkomplekset som starter der ryggraden slutter. Det er helt enkelt navet som knytter overkroppen til bena. På hver side av der ryggraden slutter, sitter det et bladformet ben som kobles sammen bak via korsbeinet og foran via symfysen. Bekkenet utgjør hofteleddets «tak», og derfor har bekkenets utforming betydning for hvordan bevegeligheten i hofteleddet fungerer.
Leddskål
Leddskålen er den delen av hofteleddet som ligger i bekkenet, og fungerer som en liten grop der lårbenet skal inn. Når det lille barnet fødes, er denne leddpannen nesten helt flat – men gjennom bevegelse og belastning formes den til å bli stadig mer skålformet, nesten som at lårbenet graver en vugge til seg selv gjennom aktivitet.
Leddhodet
Leddhodet er den delen av hofteleddet som dannes av den ytterste delen på lårbenet – selve beinknuten. Leddhodet er den runde, morterlingende delen som skal ligge inn mot leddskålen og smidig kunne tilpasse seg posisjonen kroppen inntar. Leddhodet festes til leddskålen ved hjelp av store, sterke sener, og ved hjelp av muskulatur. På samme måte som leddskålen formes av bevegelse og belastning, påvirkes også styrken og størrelsen på leddhodet av utfordringene som tidlig bevegelse gir.
Lårhalsens vinkling
Lårhalsen er den tversgående «broen» som går mellom det rette lårbenet og det avrundede leddhodet. Vinkelen på lårhalsen har stor betydning for hvordan leddhodet går inn mot leddskålen, og hvordan funksjonen ned mot kneet og foten blir. Størrelsen på vinkelen mellom lårbenet og selve lårhalsen («neck-shaft angle» eller inklinasjonsvinkelen) avgjør hvor bratt oppover leddhodet vinkles mot leddskålen, mens leddhodets stilling mellom den fremre og bakre leddskålkanten styres av anteversjonsvinkelen. Et ganske teknisk ord, men det betyr helt enkelt om vinkelen mellom leddhodet og lårbenet gjør at kneet posisjoneres rett under hoften eller vris innover mot det andre beinet.
Muskulatur
Siden hofteleddet må kunne bevege seg fritt i mange ulike retninger, stabiliseres den i liten grad av skjelettdeler. I stedet går det flere stabile leddbånd mellom lårben og bekken for å skape balanse mellom bevegelighet og stabilitet. I tillegg påvirkes hofteleddet av muskelarbeidet. Manglende evne til å koble på bestemte muskler kombinert med stramhet i muskler som gjør motsatt arbeid (antagonister) har stor innvirkning på leddenes funksjon og indre miljø.
Hva skjer i kroppen
Nå som vi har fått litt mer forståelse for det større bildet, går vi tilbake til spørsmålet: Hva skjer når hofteledd og bekken ikke får den belastningen som skal til for at kroppen og hjernen får utvikle bevegelse, stabilitet og kraft på riktig måte? Selvsagt kan alle deler av hofteleddet påvirkes.
Bekkenet skal reagere på belastningen av beinas vekselvise bevegelse og av å bære vekten av overkroppen direkte mot tyngdekraften. Denne belastningen gir strekk i ledd, sener og muskulatur som gjennom aktiviteten justerer bekkenets stabilitet og bredde for å imøtekomme kravene som stilles. Derfor er det ikke uvanlig at personer som ikke har selvstendig forflytning, har et smalere bekken.
Leddskålen skal gi en avgrenset, styrende overflate som leddhodet kan bevege seg i. Som nevnt over formes denne overflaten av belastning. Når man bærer kroppsvekten mot tyngdekraften, bidrar det sterkt til å forme leddskålen. Det kan være aktiviteters belastninger som knestående, stående og gående. Men allerede de små, «ålende» bevegelsene i mageleie hos spedbarn setter i gang utviklingen. En av de vanligste årsakene til at hoften går ut av ledd hos personer med fysisk funksjonsnedsettelse, er nettopp det at leddskålen er for grunn og ikke utgjør den avgrensede, styrende overflaten som leddhodet har behov for.
Også Leddhodet og Lårhalsen er avhengig av belastning mot tyngdekraften og bevegelse for å utvikle seg hensiktsmessig. Ved mangel på belastning påvirkes beinveksten, som delvis kan føre til misdannelse av leddhodet, men som fremfor alt kan gjøre at lårhalsen vokser i en vinkel som gjør at leddhodet gnisser mot taket eller vris fremover i en vinkel der luksasjon (utglidning) lettere skjer.
Muskulaturen rundt hofteleddet skal både ha en stabiliserende funksjon og samtidig muliggjøre lek og bevegelse. Muskulaturen hos barn vokser ikke og blir større når den brukes, men de får bedre kontroll over bevegelsene gjennom at flere nerveender kobles opp mot motoriske enheter i musklene. Jo flere koblinger, jo mer kraft kan utvikles. En muskel blir god til å gjøre det den utfordres til å gjøre, og hvis oppgaver som å krabbe, klatre, reise seg og hoppe uteblir, får ikke musklene på hoftens bak- og utside belastningen de trenger for å finne ut hvordan de skal gjøre jobben. I stedet blir påslaget på forsiden og innsiden av hoften for høyt, og bidrar til å dra lårbenet i en retning der risikoen for luksasjon øker.
Hva kan vi gjøre med for å unngå hofteproblemer?
Som du forstår, må personer med motoriske utfordringer stri med store utfordringer når det kommer til hoftene! Heldigvis må de ikke håndtere dette på egen hånd, men har mange omsorgspersoner som allierte. Ortopeder, ortopedteknikere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, personlige assistenter og pårørende gjør det de kan for å skape forutsetninger og muligheter til å få en så god utvikling som mulig rundt hofteleddene.
Men hva er de vanligste tiltakene for å forebygge hofteproblemer i dag? Hvilke av komponentene ovenfor kan vi påvirke med hvilke tiltak? Og hvilke muligheter har man når hoften allerede er på vei ut av ledd? DET skal vi ta et dypdykk i i del 2 av serien vår med hoften i fokus. Følg med!
