For mange mennesker er målet med styrketrening bare å forbedre utseendet, men her diskuterer vi styrketrening som et middel til å forbedre helse, generell funksjon og trivsel.
Styrketrening har tidligere vært ansett å være kontraindisert for personer med CP, og fordelene og ulempene har vært mye diskutert. I dag vet vi imidlertid fra studier at styrketrening ikke påvirker spastisitet negativt. Likevel er det en del usikkerhet rundt hvilken type trening som er gunstig, og hvem den kan være nyttig for.
LES OGSÅ: Hvordan kan mennesker med funksjonsnedsettelser dra nytte av ergoterapi?
Hva sier forskningen?
Studier viser at styrketrening kan forbedre styrke, fleksibilitet, holdning og evnen til å gå (inkludert evnen til å gå i trapper). Dette støttes opp av andre studier av voksne, som viser til at styrkeøvelser kan forbedre (blant mye annet) evnen til å bevege seg fra en sittende til en stående stilling. Styrketreningstiltak har også vist seg å gi store forbedringer i fysisk ytelse blant individer med CP.
Når det er sagt, viser også forskning at resultatene for styrketrening hos barn med CP er blandet; det er ikke nødvendigvis en optimal form for trening for alle personer med CP. Det som er ansett som gunstig er veldig individuelt, og nettopp derfor er det viktig å se på hva som er den enkelte personens mål med treningen – før man hopper rett inn i et styrketreningsprogram. Ikke alle vil ha betydelig utbytte av styrketrening. Kanskje kan andre behandlingsformer kan være mer effektive og nyttige.
Det er også viktig å vurdere hver persons egen motivasjon, og ikke bare den kliniske økningen i styrke. Noen kan være fotballfans som drømmer om å sparke en ball, andre kan bli giret av tanken på å få nok styrke til å gå utendørs med familien sin. Derfor er det viktig å sette opp gode funksjonelle mål for treningen sammen med den enkelte personen. Et styrketreningsprogram kan være en del av tiltakene som igangsettes for å oppnå målet.
LES OGSÅ: Slik får du brukeren inn og ut av Innowalk
Hva er anbefalingene?
Som nevnt ovenfor er det vanskelig å forutsi nøyaktig hvem som kan ha nytte av en treningsintervensjon, men å identifisere personer som kan være i fare for forverret helsetilstand er en god start. Dette gjøres vanligvis med fysiske tester.
Deretter er det viktig å avgjøre om den forverrede helsetilstanden er et resultat av inaktivitet, ernæring, sykdomsspesifikk patofysiologi eller en kombinasjon av alle tre. Dette gjøres også gjennom testing, og kan hjelpe deg med å bestemme hvilken type trening eller behandling den enkelte kan ha nytte av, og om styrketrening kan være til noen hjelp.
Det anbefales at behandlere oppfordrer klienter med CP til å være fysisk aktive, og at fysiske tester brukes hvis klienten opplever begrensninger i aktiviteter på grunn av fysisk utmattelse.
Denne artikkelen anbefaler følgende styrkeøvelser, som kan gi deg et bilde på hvilken type trening som anbefales. Husk at disse anbefalingene er generelle, og at de fleste (spesielt nybegynnere) vil trenge tid for å bli vant til de forskjellige øvelsene: Anbefalt styrketrening:
Frekvens: 2–4 ganger i uken på ikke-påfølgende dager.
Intensitet: 1–3 sett med 6–15 repetisjoner på 50–85% repetisjon maksimum.
Tid: Tidsvarighet har ikke vært identifisert som kriterium for effekt av treningen. Treningsperioden bør vare i minst 12–16 sammenhengende uker.
Type: Progresjon i modus fra hovedsakelig isolerende øvelser (single-joint), eksempelvis utført med maskinbasert motstand, til stimulering av flere muskelgrupper (multi-joint) på maskin med ekstra frivekter og lukket bevegelseskjeder. Isolerende styrketrening kan være mer effektiv for svært svake muskler. Den er også effektiv for barn, ungdom og voksne som har en tendens til å kompensere når flere muskelgrupper stimuleres samtidig, eller i begynnelsen av treningen.
Vil du vite mer om CP?
