Faktisk er fysisk inaktivitet identifisert som den fjerde største risikofaktoren for dødelighet.
Gjennomgang av litteratur som omhandler cerebral parese (CP) og fysisk aktivitet har vist at barn, unge og voksne med CP er mindre fysisk aktive enn typisk utviklede mennesker. Den viser også at det er en stor sammenheng mellom grovmotorisk funksjonsnivå (Gross Motor Function Classification System, GMFCS) og deltakelse og frekvens av fysisk aktivitet: Jo høyere GMFCS-nivå, jo lavere deltakelse i fysisk aktivitet.1
Det kommer også frem at de med GMFCS-nivå I–III deltar i mer varierte former for fysisk aktivitet, mens barn med GMFCS-nivå IV–V i hovedsak deltar i svømming og ridning.2 Studier indikerer også at personer med CP har sedat atferd i 76–99% av deres våkne timer, og at fysisk inaktivitet og store mengder med sedat atferd øker risikoen for utvikling av metabolske og kardiovaskulære sykdommer.3
LES OGSÅ: Hva vet vi om styrketrening for personer med CP?
Vil du vite mer om CP? Les vår ressursside med svar på de fleste av dine spørsmål.
Hva bør fysioterapeuter fokusere på?
Denne kunnskapen indikerer at fysioterapeuter som jobber med barn og unge med CP, bør fokusere på å kartlegge i hvilken grad de er fysisk aktive. Mengden sedat atferd i barnehage/skole og på fritiden bør også tas med i kartleggingen. Dette for å kunne igangsette tiltak for å stimulere til en mer aktiv livsstil, som igjen vil ha positiv innvirkning på barnets helse.
I kartleggingsfasen kan det være aktuelt å bruke ICF som modell for å vurdere fremmende og hemmende faktorer knyttet til fysisk aktivitet og sedat atferd. En bør vurdere faktorer som kroppsfunksjonsnivå, aktivitet og deltagelsesnivå og på hvilken måte miljø og personlige faktorer spiller inn.4
I en svensk studie hvor barn med CP ble intervjuet om deres erfaring med fysisk aktivitet, kom det blant annet frem at barna opplever selvbestemmelse som en positiv faktor. De ga også uttrykk for at familiens engasjement og støtte i valg av aktivitet var viktig. Tilgang til aktiviteter i nærområdet ble også sett som avgjørende, og barna uttrykte et ønske om å oppleve farts følelse og være sosiale sammen med familie og venner.5
Resultatene fra dette studiet bekrefter viktigheten av at barnet engasjeres i kartlegging av fremmende og hemmende faktorer i livet når det kommer til å øke fysisk aktivitet og redusere sedat atferd. Barnet bør også få mulighet til å prøve ut ulike aktiviteter og finne frem til de aktiviteter som barnet selv og familien finner relevante, meningsfylte og gjennomførbare. Det kan være aktiviteter som kan utføres hjemme, i barnehage/skole, i forbindelse med forflytninger eller mer organiserte aktiviteter i idrettsforeninger.
LES OGSÅ: Syv spørsmål du bør stille din fysioterapeut
Hva er anbefalt mengde fysisk aktivitet?
En oversiktsartikkel fra Nederland anbefaler at barn med CP er i fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet. Et godt mål å sikte mot er å bruke en time på aktiviteten, fem dager i uka. Samtidig anbefales det at sedat atferd begrenses til maksimalt to timer daglig per uke. Oversiktsartikkelen tar utgangspunkt i GMFCS nivå I–III, men kommer også med noen anbefalinger for GMFCS IV–V3. De trekker frem at det vil være størst helsegevinst for barn/unge med CP som oppfyller anbefalingene for fysisk aktivitet og reduksjon av sedat atferd. Samtidig legger artikkelen vekt på kunnskapen om at store mengder sedat atferd er direkte helseskadelig, spesielt når det forekommer i lange kontinuerlige intervaller3. Sedat atferd kan med fordel erstattes med lett fysisk aktivitet, spesielt for barn/unge med et funksjonsnivå tilsvarende GMFCS IV og V.
Hvis du vil lære mer om hjernens unike evne til å tilpasse seg ved hjelp av trening, kan du se filmen under eller laste ned en gratis infografikk her.
Kilder:
1Bult, M. K., Verschuren, O., Jongmans, M. J., Lindeman, E., & Ketelaar, M. (2011). What influences participation in leisure activities of children and youth with physical disabilities? A systematic review. Research in Developmental Disabilities, 32(5), 1521-1529.
2Lauruschkus, K., Westbom, L., Hallström, I., Wagner, P., & Nordmark, E. (2013). Physical activity in a total population of children and adolescents with cerebral palsy. Research in Developmental Disabilities, 34(1), 157-167.
3Verschuren, O., Peterson, M. D., Balemans, A. C. J., & Hurvitz, E. A. (2016). Exercise and physical activity recommendations for people with cerebral palsy. Developmental Medicine & Child Neurology, 58(8), 798-808. doi:10.1111/dmcn.13053
4Vargus-Adams, J. N., & Majnemer, A. (2014). International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF) as a Framework for Change: Revolutionizing Rehabilitation. Journal of Child Neurology, 29(8), 1030-1035.
5Lauruschkus, K., Nordmark, E., & Hallström, I. (2015). 'It's fun, but ...' Children with cerebral palsy and their experiences of participation in physical activities. Disability & Rehabilitation, 37(4), 283-289. doi:10.3109/09638288.2014.915348
Helsedirektoratet. (2016). Anbefalinger fysisk aktivitet,. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/folkehelse/fysisk-aktivitet/anbefalinger-fysisk-aktivitet
World Health Organization, W. h. (2010). Global recommendations on physical activity for health. Hentet fra http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/44399/1/9789241599979_eng.pdf
