Hofteleddet er sårbart hos personer med fysisk funksjonsnedsettelse, men allerede fra tidlig alder kan variert bevegelse og aktivering av muskulaturen rundt hofteleddet være nyttig. Her kommer en rekke forslag til fine aktiviteter med ekstra fokus på hoftene.
Vi er veldig glade for å ha de to svenske fysioterapeutene Malin Larsson og Hanna Bengtson som gjestebloggere om temaet «hofter». I en artikkelserie i tre deler tar de for seg følgende temaer:
- Del 1 – Hvorfor oppstår hofteproblemer, og er det noe man kan forebygge?
- Del 2 – Hofter på vei ut av leddet – hva gjør vi nå?
- Del 3 – Hva er gunstig for hofteleddet - hva kan vi gjøre?
Malin Larsson og Hanna Bengtson driver nettstedet weyoume.se, en kunnskapsside for foreldre som har barn med funksjonsvariasjoner.
Her kommer artikkel nummer 3, som er den siste delen om hoftene fra gjestebloggerne våre.
Tiltak som forbedrer utviklingen av hofteledd
Da skal vi gå tilbake til å fokusere på hofteleddet, og tilbake til forrige ukes innsikt om hvordan hofteleddets tilstand og funksjon påvirkes av bekkenet, leddskålens utforming, lårhalsens vinkel og utseendet, samt trekket muskulaturen rundt hofteleddet gir. Vi husker også de vanlige tiltakene for å forebygge problemer med hofteleddet, som postural posisjonering, aksial kompresjon, legemidler og kirurgi. Det viktigste formålet med alle tiltakene er å påvirke leddets posisjon og redusere spenningen i musklene som får leddkulen til å gli ut mot ytre stilling. Men hvordan kan man bidra til å skape variert bevegelse over leddene fra tidlig alder? Hva gjør man for å aktivere musklene som gir hofteleddet stabilitet? Og hvorfor er det egentlig viktig?
Funksjonell motorikk
De mest foreslåtte strategiene i dag er altså knyttet til forlengelse av muskulatur med høy spenning, forebygging av ytterstilling, leddskålens utforming og vinkelen mellom lårhalsen og leddskålen. Men hvordan kan vi få til muskelarbeidet som bidrar positivt til hoftens utvikling? Hvordan kan vi aktivere de musklene som jobber med å strekke ut og rotere hoften utover - muskelarbeidet som kreves for å regulere de musklene som trekker i motsatt retning fremover og innover? Strategiene for å få dette til er ikke like tydelig definert i helsevesenet, og det gjør at tiltakene ser veldig forskjellige ut avhengig av hvem du får råd fra.
For å besvare spørsmålene over må vi ta for oss helt grunnleggende motorisk utvikling. Hvorfor det? Det er rett og slett fordi motorisk utvikling handler om så mye mer enn definerte milepæler og det som legger grunnlaget for bevegelsesferdighetene våre. Hver ny stilling barnet behersker, innebærer at sanser, ledd og muskulatur får nye inntrykk og sender signaler til hjernen om hvordan kroppen fungerer i relasjon til omgivelsene. Det som fremfor alt styrkes i barneårene er ikke bare muskulaturen i kroppen, men snarere koblingen mellom kropp og hjerne som legger grunnlaget for god kroppskunnskap og kroppskontroll. Det er altså det vi tilbyr i omgivelsene som avgjør hvilke inntrykk barnet får prosessert, og hvordan kroppen svarer på utfordringen. Å adressere motoriske utfordringer i den grunnleggende utviklingen, kaller vi Funksjonell Motorikk, og det er verktøyet vårt for å analysere bevegelsesmønsteret og vurdere hvordan vi skal støtte den kroppsdelen som hindrer fremdriften aller mest. Det gir oss også mulighet til å finne de riktige oppgavene for barn med motoriske utfordringer - barn som aldersmessig har passert utviklingstrinnet og strever med å komme videre i den motoriske læringen. På samme måte kan vi identifisere brikkene som trengs i det motoriske puslespillet for å forebygge vanlige problemer som for eksempel hofteproblemer.
Muskelarbeid rundt hofteleddet
Når vi snakker om et fungerende muskelarbeid rundt hofteleddet, er det to ting som er særlig viktige, nemlig regulering og kraft. Dette er som to sider av samme mynt, der reguleringen er med på å utnytte leddets bevegelighet og samtidig kontrollere at det er stabilt. Dette skjer gjennom at musklene nærmest leddet har et hensiktsmessig samspill mellom å stramme seg og slappe av. Ofte snakker vi mest om spente muskler på frem- og innsiden av hofteleddet og løfter sjelden frem at det dreier seg i vel så stor grad om en mangelfull påkobling av musklene på bak- og utsiden av hoften. På den andre siden handler det å utvikle kraft rundt hofteleddet om å kunne utføre store bevegelser og kunne løfte opp eller balansere kroppens tyngde mot tyngdekraften. Her snakker vi om større bevegelser, forflytninger og ofte et samarbeid mellom muskler over og under hofteleddet.
Posisjoner som bidrar til regulering
Regulering handler altså i stor grad om å kunne utnytte leddets fulle bevegelighet med kontroll, og hofteleddet er et ledd med mulighet til å ta ut bevegelighet i mange retninger. Nedenfor går vi inn på noen stillinger som gir mulighet til å utfordre og utvikle bevegelseskontroll i stillinger som er viktige for å sikre god hoftehelse.
Ryggliggende benløft
I ryggleie får barnet muligheten til å finne bevegelseskontroll gjennom fremoverbøyning og utovervridning av hofteleddet. Hvis utfordringen er for stor innledningsvis, kan en kile eller et håndkle under rumpen gi posisjonen som muliggjør aktiviteten. Noe å sparke på gjør utfordringen til en morsom lek.
Retning: fremover + utover.
Fraskyving i ryggleie
Små barn er mestre i å finne ting å sparke mot med føttene, og det er ikke uvanlig at man om morgenen finner dem øverst i sprinkelsengen med hodet mot kanten. Dette er en fantastisk måte å utfordre strekkmuskulaturen i hoften og på baksiden av kroppen. I tillegg er det en utfordring som passer godt selv om det er vanskelig for barnet å støtte seg på beina på egen hånd. Fraskyving på et rullebrett eller et ullpledd på et glatt gulv kan også raskt bli en morsom lek.
Retning: bakover.
Åle seg
Å åle seg eller å skyve fra mot underlaget i mageleie gir barnet mulighet til å utvikle kontroll i utovervridning og full utstrekning av hofteleddet – kontrollen som gjerne er utfordrende for personer med hofteproblemer.
Retning: utover + bakover
Skredderstilling / salsitting / sidesitting
Hoftens posisjon påvirkes også av måten vi sitter på. I skredderstilling, og ved forflytning til og fra sittende stilling, får hofteleddet gode muligheter til å utfordre bevegelseskontrollen i utovervridning. Å sitte overskrevs over en rull, foreldrenes lår eller en sadelstol skaper forutsetninger for å få kontroll over å føre beina utover, og som en bonus får også hoftekulen en fin posisjon i leddet.
Retning: utover.
Posisjoner som utfordrer kraft
Når vi snakker om kraft rundt hofteleddet for personer med fysisk funksjonsnedsettelse, er det primært kraften til å trosse tyngdekraften vi snakker om. Vi trenger også kraft nok til å kompensere for påslaget som ofte finnes i muskulaturen som trekker fremover og utover. Det er fremfor alt setemuskelen som sørger for å holde overkroppen oppreist mot tyngdekraften og bevegelse bakover og utover av hofteleddet, og den er vanligvis vanskelig å aktivere for barn med motoriske utfordringer. Stillingene nedenfor gir gode forutsetninger for å aktivere setet.
Krabbe
Krabbing er en god utfordring for setemuskelen i en posisjon som ikke stiller så store krav til balanse. Derimot er det en stor utfordring også for muskulaturen i overkroppen. Å krabbe opp en trapp er en perfekt utfordring for en som ikke har balansen for stående aktiviteter og der krabbing på et flatt underlag blir for tungt. Hinderløyper med krabbing over puter eller andre gjenstander kan også gi overkroppen den lille støtten som skal til for å utfordre setemusklene på en god måte.
Knestående
I tidligere avsnitt har vi snakket om aksial kompresjon, altså å få belastning rett gjennom hofteleddet i oppreist stilling. Knestående lek er et fantastisk alternativ til mer passive, støttende ståhjelpemidler, og gir i tillegg muligheten for å la setet balansere og parere for overkroppens bevegelser i lengre tid om gangen. Hvis stillingen er for utfordrende med tanke på kraft eller balanse, kan det å støtte seg med armene mot et bord være et mellomtrinn. Det viktigste er at kroppen strekkes i en oppreist, rett stilling uten at rumpen siger ned mot føttene.
Reise/sette seg
Kraft handler som sagt om store bevegelser eller forflytning. Setemuskelen er involvert i alle bevegelser der vi skyver fra med beina og reiser opp kroppen mot oppreist stilling. Det å gi utfordringer med forflytning til og fra en lav krakk er gunstig både for beinmusklene og setet og bidrar ofte til mer stabil gange på sikt. En ekstra utfordring er å reise seg opp fra såkalt «frierpositur», der belastningen ligger mer på det fremre beinet.
Regulerende hjelpemidler
Exopulse Mollii Suit
Exopulse Mollii Suit, tidligere kalt Mollii Suit, er et medisinskteknisk hjelpemiddel med små elektroniske brikker sydd inn i en jakke og et par bukser. Innstillingene programmeres av sertifisert personell ut fra brukerens individuelle behov. Exopulse Mollii Suit bygger på prinsippet om gjensidig inhibering og skaper forutsetninger for at spastiske muskler kan få lavere spenning, samtidig som svake muskler kan aktiveres – for eksempel setemusklene og musklene som fører hoften utover. Exopulse Mollii Suit er ikke-invasiv og ikke-farmakologisk, og har få bivirkninger sammenlignet med de invasive tiltakene som ellers er tilgjengelige. Positive effekter har blitt observert i kliniske studier på bevegelsesomfang, hånd- og armfunksjoner, samt gange. Produktet er imidlertid lite forsket på, så det foreligger lite vitenskapelige bevis ennå. Derimot har vi selv observert store effekter i praksis for barna vi har truffet som bruker produktet som hjelpemiddel. Exopulse Mollii Suit anbefales å brukes én time annenhver dag.
Stoler med salsete
Stoler med salsete, som Krabats produkter, gir en gunstig posisjonering av hofteleddet. Regelmessig bruk kan være med på å forebygge redusert leddbevegelighet i hoftene ved å føre beina fra hverandre i sittende. Det reduserer kryssing av beina, som er en uhensiktsmessig posisjon for hoftene som ofte oppstår på grunn av høy muskelspenning. Dette er en del av en 24-timers posisjonering, noe du kan lese mer om i forrige ukes innlegg.
Krabat Jockey er en salsetestol som er tilgengelig via NAV i Norge. Du finner mer informasjon her.
Stå- og gåhjelpemidler
Stå- og gåhjelpemidler brukes for belastning og aksial kompresjon. Du kan lese mer om dette i forrige ukes innlegg. Det pågår interessant forskning akkurat nå på Made for Movements produkt Innowalk, der dynamisk ståing (der beina beveger seg) sammenlignes med statisk ståing (der beina står stille).
Relevante fagartikler er oppsummert i to blogger som du finner her:
- Statisk eller dynamisk stående? Ny studie avdekker interessante data
- Ny studie – Aktivitet har positiv effekt på laktatnivå hos barn med CP
TheraTogs
TheraTogs er en myk ortose i komprimerende stretchmateriale. Den kommer i forskjellige modeller og størrelser.TheraTogs er designet ut fra teorien om at økt postural kontroll (holdning) skaper større forutsetninger for å styre armer og bein. Den økte posturale kontrollen kommer blant annet av økt kroppsbevissthet på grunn av det komprimerende materialet. Materialet har stretch, som gjør at man – avhengig av hvordan TheraTogs settes på – kan sende svært ulike impulser til hjernen for aktivering av muskler. Modellen som dekker hofter og lår kan brukes til å skape økt bevissthet om musklene, som ofte er vanskelige å aktivere for de som har problemer med hofter på gli, særlig setemusklene og musklene som fører beina utover.
I praksis
Men, er stimulering av Funksjonell Motorikk løsningen på alle problemer? Og betyr det at livet bare skal bestå av trening?
Selvsagt ikke. Ved å se på regulering og kraft i sammenheng med hofteleddet, er enda en puslespillbit på plass i det å bidra til at personer med motorisk utfordringer kommer seg videre i utviklingen. Samtidig hjelper det til å forebygge hofteproblemer. Dette er selvsagt alltid i kombinasjon med alle de gode tiltakene vi har beskrevet tidligere om bevegelsesutslag og belastning, som vi i dag anser som en selvfølge å innlemme i terapien. Ved å tydeliggjøre hvordan vi konkret kan støtte personer med motoriske utfordringer fra et funksjonelt perspektiv, utstyrer vi familier og assistenter med verktøy til å kunne forstå og støtte utvikling og helse i hverdagen på en strukturert måte. Forhåpentligvis kan det også bidra til innovasjon og nyskapning for å gi alle mulighet til motorisk stimulans gjennom hjelpemidler med fokus på aktivitet og funksjon i varierte posisjoner.
Fokus på funksjonell motorikk betyr ikke at vi tenker at pårørende skal fanges i en rolle som «fysioterapeut». Men med innsikt i HVA som er viktig, HVORDAN vi kan påvirke det, og i hvilken RETNING vi må veilede kroppen, blir veien kort til å implementere meningsfulle og målrettede oppgaver i hverdagsaktivitet og lek.
I denne serien med hoften i fokus har du fått ta del i hvordan vi tenker rundt forebygging av hofteproblematikk og hvordan vi kan støtte og rette opp en hofte som er på vei ut av ledd. Vi brenner for perspektivet Funksjonell Motorikk, og er takknemlige for at du tar del i denne viktige puslespillbiten og det den kan bidra med! En puslespillbit som gir merverdi for både enkeltmennesket og deres pårørende, og som gir oss rundt personen et verktøy til å være deltakende i utviklingen på en meningsfull måte. Gjennom forståelse og tilstedeværelse. I leken. I praksis.
Takk!
