For personer med cerebral parese er det anbefalt å starte med fysioterapi så tidlig som mulig. Men hva innebærer fysioterapi for en voksen med CP, og hvordan bør det utføres?
Hva innebærer det?
Fysioterapi er et praktisk og tradisjonsrikt fag med høyere krav til akademisk kompetanse (kilde). Fysioterapeuten jobber med kroppen som helhet for å fremme god helse. Terapeuten vil basere sine behandlingsmetoder på undersøkelser og vurderinger av pasienten.
Målet for behandlingen er at pasienten skal utvikle, gjenvinne eller holde ved like sin funksjonsevne, slik at personen kan delta og utfører hverdagsaktiviteter (kilde). Fysioterapueten vil også kunne veilede pasienten i bruk av hjelpemidler.
Hensikten med å bruke hjelpemidler til personer med funksjonsnedsettelser er å øke deltagelse og selvstendighet på skolen, arbeidsplassen og i hjemmet. Det finnes ulike typer hjelpemidler, for eksempel rullestoler og ganghjelpemidler, som kan bidra til større mobilitet. For å finne gode hjelpemidler tilpasset hver enkelt person, er det viktig å vurdere behov og funksjonsnivå gjennom grundige undersøkelser og samtaler (kilde).
Det må likevel erkjennes at det er begrenset kunnskap rundt voksne med cerebral parese (Peterson, Gordon and Hurvitz, 2012). Gruppen er relativt dårlig forstått, noe som gjør det vanskelig å tilrettelegge for riktig behandling samt forhindre helsemessige komplikasjoner (Peterson, Ryan, Hurvitz & Mahmoudi, 2015).
Dette har også innvirkning på hverdagen, hvor dårlig tilrettelegging i offentlig rom og treningssenter hindrer deltakelse. Her gjenstår det fortsatt en betydelig mengde arbeid for å ta hånd om personer med cerebral parese på en tilfredsstillende måte (Jahnsen 2005).
Fysioterapi i voksen alder
Selv om det anbefales at personer med cerebral parese starter med behandling så tidlig som mulig, er det vel så viktig å fortsette med behandling i voksen alder. Faktisk kan personer med cerebral parese bli enda mer påvirket av funksjonsnedsettelsen når årene går, ettersom kroppen blir utsatt for ulike belastninger over tid (kilde). Siden kroppen også vokser, er det et behov for å beholde kroppens relative styrke for å holde bevegelsesnivået oppe.
Forskning har vist at voksne med cerebral parese har relativt stor sjanse for å utvikle kroniske sykdommer og tilstander, som diabetes, astma og hjertesykdommer. Disse sykdommene er forbundet med vedvarende utmattelse, gangvansker, og muskel- og leddsmerter, som kan lede til nedsatt mobilitet (Peterson, Ryan, Hurvitz & Mahmoudi, 2015). Dette understreker bare behovet voksne har for fysioterapi og trening – ikke bare for å overkomme utfordringer i hverdagen, men også for å forhindre at kroniske sykdommer utvikles.
Mange har hverken muligheter eller forutsetninger til å gjennomføre anbefalt fysisk aktivitet og trening. Den gode nyheten er at det er mulig å forbedre helsen med små doser av fysisk aktivitet – å utføre litt trening er mye bedre enn ingenting. De fleste starter uansett med enkle øvelser på et relativt lavt nivå, så det er fullt mulig å oppnå fremgang ved å gjøre mindre enn anbefalt (kilde).
Les også: 6 vanlige utfordringer for voksne med CP
Fysisk aktivitet og trening
For å øke generell mobilitet og oppnå helsefordeler, anbefales det å få til en kombinasjon av kardiorespiratorisk utholdenhetstrening, styrketrening, og fysisk aktivitet som er med på å forhindre stillesitting.
For å forbedre kardiorespiratorisk utholdenhet, bør du fokuseres på øvelser som benytter de største muskelgruppene, og som er kontinuerlige og rytmiske i natur. Gode øvelser er step-ups, sykling, ergonomiske øvelser og svømming. Øvelsene bør utføres minst 2-3 ganger ukentlig, med minimum 20 minutter per økt. Ikke alle vil ha mulighet til å oppnå de anbefalte nivåene, så det kan det være nødvendig med tilpasninger.
I tillegg bør du fokusere på styrkeøvelser for å øke generell kroppsstyrke og redusere muskelsvakheter. Det anbefales å utføre øvelser som involverer flere ledd, som for eksempel step-ups og knebøy.
Enklere øvelser som involverer ett ledd kan også være nyttig – her er benpress en god øvelse som kan brukes. For å unngå overtrening bør du legge inn en tilvenningsperiode i begynnelsen av treningsprogrammet. Mengden kan deretter justeres i henhold til progresjon (kilde).
Fordelene ved å unngå stillesitting bør heller ikke undervurderes. Studier viser at bare det å bevege seg fra sittende til stående posisjon har positiv effekt, siden det er med på å bryte opp lengre perioder med inaktivitet.
I praksis betyr det at å oppnå bedre helse ikke bare avhenger av trening, men også av hver enkelt persons livsstil, daglige vaner og bevegelsesmønster (kilde). Du som fysioterapeut bør derfor oppfordre til en aktiv og sunn livsstil, også utenfor behandlingsrommet.
Sist, men ikke minst, bør øvelser og aktiviteter være funksjonelle og relevante, slik at utøveren kan dra nytte av treningen i dagliglivet. Nøyaktig hva som bør gjøres avhenger av individuelle behov.
Noen har behov for økt styrke for å lettere bevege seg fra rullestolen til sengen, mens andre kan dra nytte av å trene med en gåstol for å øke mobiliteten i hjemmet. Nøkkelen ligger i å kunne overføre det som blir gjort på treningsrommet til hverdagen, slik at det blir lettere å se fordelene av det harde arbeidet som blir lagt ned.
