Vi satte oss ned med fysioterapeut Ria Cuppers, og diskuterte stå- og gangterapi for barn med funksjonsnedsettelser.
Ria er en av personene bak Hibbot, et nytt og innovativt hjelpemiddel for barn med fysiske funksjonsnedsettelser. Made for Movement har kjøpt selskapet bak Hibbot, Medical Robots, og i den forbindelsen har vi pratet med Ria om arbeidet som fysioterapeut, ganghjelpemidler og hvorfor kontinuerlig trening i hverdagen er så viktig.
Made for Movement: Kan du fortelle oss litt om bakgrunnen din?
Ria Cuppers: Jeg har jobbet som fysiotereapeut for barn og unge i min egen praksis i 34 år. Jeg arbeider for det meste med pasienter med cerebral parese (CP), men behandler også barn med nevromuskulære sykdommer, genetiske syndromer, spina bifida og hjerneskader.
MfM: Hvordan er tilnærmingen din til yrket?
RC: Opp gjennom årene har jeg sett at tiden fysioterapeuten bruker sammen med barnet ikke er tilstrekkelig. Derfor bruker jeg mye tid på å gi tips og råd til foreldre og andre omsorgspersoner om posisjonering og håndtering av barn, bruk av hjelpemidler, aktivitet og deltakelse.
Jeg bruker også mye tid på faglig utvikling siden rehabilitering for barn og unge er et såpass komplekst fagfelt.
MfM: Hvilken type trening gis typisk til et barn med fysiske funksjonsnedsettelser som skal lære seg å stå og gå?
RC: Barnet må først og fremst lære seg postural kontroll i stående. De fleste barn som lærer seg å gå er avhengig av manuell støtte rundt bekkenet ettersom stabilitet i dette området er en stor utfordring. I tillegg bør barnet også trene på å opprettholde balansen ved å øve på vektøverføring fra et ben til et annet. Dette er en forutsetning for å kunne lære seg å gå. Selv tilrettelegger jeg for slike bevegelser ved å støtte barnets bekken i stående og gående.
Men, evnen til å bevege seg handler ikke bare om å ha sterke eller godt utviklede muskler. Det handler vel så mye om å kontrollere og aktivere musklene til rett tid, og det er også noe disse barna må lære seg.
MfM: I hvilken alder bør man vurdere ganghjelpemidler for disse barna?
RC: Jeg vil si at du bør tilrettelegge for selvinitiert bevegelse så tidlig som mulig. Forskning viser at plastisiteten i hjernen er høyere ved ung alder, så det å starte tidlig er en stor fordel.
Når det er sagt, kan det å finne hjelpemidler som passer barnets behov være en utfordring ettersom hvert barn er unikt. Generelt sett bør du unngå ganghjelpemidler som fører til overbruk av armene for å få balanse. Det er også viktig å ta hensyn til vektbærende trening og aktivering av muskler som jobber mot tyngdekraften.
MfM: Hva savner du innen og utenfor fysioterapi for å sikre fremdrift i barnets motorisk utvikling?
RC: Forskning viser at intensitet, tid og spesifisitet i treningen er viktig. Barna bør jobbe med dette regelmessig, men de trenger også å være motiverte for å fortsette å «stå på». Å begrense treningen til klinikken er ikke nok, det må skje i barnehagen, skolen og hjemmet også.
MfM: Er det her ganghjelpemidlene kan spille en avgjørende rolle?
RC: Hjelpemidler kan gjøre noe av jobben, men å finne ett enkelt hjelpemiddel som ivaretar både kroppsstruktur og kroppskontroll, i tillegg til aktivitet og deltakelse, er en stor utfordring.
Ideelt sett bør et hjelpemiddel være lett, enkelt å manøvrere og transportere, se bra ut og være enkelt for barnet å komme inn og ut av. I tillegg bør hjelpemiddelet gi nok assistanse og samtidig gi barnet en utfordring. Det er svært mange kriterier som er viktig her, og derfor tror jeg ikke at det finnes et ideelt eller perfekt ganghjelpemiddel som dekker alle behov. Det er derfor det er så viktig å benytte flere ulike hjelpemidler.
