Spastisitet er en tilstand med unormal høy spenning i muskulaturen og er assosiert med en skade i hjernen, på ryggmargen eller i de motoriske nervene. Det oppstår ofte i relasjon med diagnoser som cerebral parese (CP), hjerneslag, multippel sklerose (MS), ervervet hjerneskade eller ryggmargsskade.
- Hva er spastisitet?
- Hva er årsaken til spastisitet?
- Hva er symptomene på spastisitet?
- Hvordan endres spastisitet over tid?
- Hvordan påvirker spastisitet dagliglivet?
- Hvordan behandles spastisitet?
1. Hva er spastisitet?
Spastisitet er en tilstand med unormal høy spenning og stivhet i muskulaturen. Det forstyrrer ofte bevegelse av kroppen, armer og bein og vil i mange tilfeller også påvirke tale. Spastisitet øker ofte når armer og bein beveges raskt. Muskelsammentrekninger kan forekomme spontant eller som et resultat av sensorisk stimuli.
2. Hva er årsaken til spastisitet?
Bevegelse av kroppen innebærer en velkoordinert kommunikasjon mellom hjernen og nervene til musklene. Når et bestemt område i hjernen er skadet, eller det oppstår en skade på ryggmargen, kan konsekvensen være spastisitet. Strømmen av impulser som sendes frem og tilbake mellom hjernen og muskulaturen forstyrres. Ofte fører det til at musklene blir overstimulert og de blir stramme og stive. Dette påvirker personens evne til å kontrollere kroppens bevegelser.
3. Hva er symptomene på spastisitet?
Symptomene på spastisitet kan være forskjellige avhengig av diagnose og alvorlighetsgrad, men det er noen typiske symptomer.
Hvis armene er berørt ser vi ofte at albuen, håndleddet og fingrene er bøyde. Dette påvirker personens evne til å bruke hendene ved måltider, av- og påkledning, tegning/skriving, manipulering av gjenstander og håndtering av personlig hygiene. Vi bruker også armene når vi balanserer, og derfor kan spastisitet i armene også påvirke stående stilling og gange.
Spastisitet i beina fører ofte til bøyning av hofter og knær, kryssing av beina, og tær som peker nedover. Disse stillingene i leddene kan gi utfordringer i forhold til posisjonering i liggende, sittende, stående og gående.
Mange personer med spastisitet opplever også at det kan påvirke tale. Dette fordi ansiktsmuskulaturen og tungen blir berørt. Det forårsaker ofte langsomme bevegelser av munnen og det krever mye krefter å danne ord. Svelging av mat og drikke kan også være utfordrende.
I hvilken grad spastisitet påvirker posisjonering, bevegelse og hverdagsaktiviteter, avhenger av alvorlighetsgraden. Hvis bare den ene armen og hånden er spastisk, kan barnet eller den voksne leve et tilnærmelsesvis vanlig liv ved å kompensere for funksjonsnedsettelsen. For eksempel ved å bruke den andre armen oftere. Mens de som er hardere rammet av spastisitet, kan ha behov for ulike typer hjelpemidler og assistanse for å kompensere for funksjonsnedsettelse. De har også høyere risiko for å utvikle sekundære komplikasjoner, slik som kontrakturer, feilstillinger og smerte.
4. Hvordan endres spastisitet over tid?
Skaden som forårsaker spastisitet endres ikke over tid når det gjelder diagnoser som CP, ryggmargsskade og slag, men spastisiteten kan endre seg.
Cerebral parese
Studier av barn med CP har vist at spastisitet øker frem til fylte 5 år. Etter 5-års alderen synes muskeltonus å reduseres frem mot 15-års alderen. Samtidig vet vi at økningen og reduksjonen av muskeltonus før og etter fylte 5 år er høyere blant barn med CP som har en mer omfattende skade og funksjonsnedsettelse (GMFCS IV og V).
Les også: Hva er GMFCS, og hvorfor brukes det?
Ryggmargsskade
Hos personer med ryggmargsskade utvikles spastisitet vanligvis gradvis over flere måneder etter skaden. Hvordan det utvikler seg og graden av spastisitet avhenger av skadens plassering og omfang.
Hjerneslag
Rundt 30% av personer som har fått hjerneslag utvikler spastisitet. Utviklingen av spastisitet skjer vanligvis i løpet av de første dagene eller ukene. De kroppsdelene som oftest blir berørte er albuer, håndledd og ankler.
Multippel sklerose
Multippel sklerose (MS) registre har gitt oss innsikt i at over 50% av de med MS utvikler spastisitet. Spastisitet oppstår blant alle typer av MS og alle nivåer av alvorlighetsgrader.
Som du kan se, er endring av spastisitet og hvordan tilstanden utvikler seg forskjellig fra diagnose til diagnose og vil også variere i alvorlighetsgrad avhengig av diagnose.
5. Hvordan påvirker spastisitet dagliglivet?
Hvis du eller barnet ditt har spastisitet, er det viktig å involvere legen, fysioterapeuten og andre fagpersoner rundt deg i vurdering og diskusjon av følgende faktorer: Hvordan påvirker spastisitet hverdagen?
Slik som:
- Personlig hygiene
- Påkledning
- Måltider
- Tale
- Skriving
- Forflytning
- Sittestiling
- Liggestilling
- Søvn
- Smerter
- Trykksår
Hvilken betydning har spastisitet for deg?
I hvilken grad forstyrre det deg i hverdagen og i hvilke situasjoner kan spastisitet være positivt for deg? Spastisitet er ikke nødvendigvis bare negativt. Gunstige effekter sees ofte i evnen til å mobilisere kraft til blant annet å kunne stå og gå.
Hva vil du gjerne være i stand til å gjøre?
Hva er viktig for deg eller barnet ditt å kunne gjøre i hverdagen.
Vurder og diskuter alle disse spørsmålene med fagpersonene rundt deg. Det gir bedre forutsetning for å finne akkurat den behandlingen som fungerer best for deg eller barnet ditt.
6. Hvordan behandles spastisitet?
Behandling av spastisitet krever et individuelt tilpasset opplegg som tar utgangspunkt i alvorlighetsgrad, alder og utviklingspotensialet. Spastisitet bør kontinuerlig vurderes for å følge utviklingen og respons på behandlingen, i tillegg til at eventuelle sekundære komplikasjoner følges opp. Et tverrfaglig team vil som regel være involvert for å kunne anbefale hensiktsmessig behandling. Her har du en beskrivelse av de mest typiske behandlingene for spastisitet.
Fysioterapi
Målet med fysioterapi i forhold til spastisitet er å:
- Forbedre motorisk funksjon, aktivitet og deltakelse.
- Forebygge sekundære komplikasjoner.
Terapeuten vil sette spesifikke mål sammen med den enkelte personen og tilpasse opplegget i henhold til mål og kapasitet. Ulike typer hjelpemidler og ortoser vil også bli tatt i bruk for å øke selvstendigheten og forebygge sekundære komplikasjoner som kontrakturer, feilstillinger og smerter.
Les også: Hvorfor det er viktig med et 24 timers posisjonerings fokus
Medisiner og operasjoner
Botulinumtoxin er et medikament som injiseres direkte i den spastiske muskelen for å redusere overaktivitet. Det tar 7-10 dager før medisinen har effekt, og den varer fra 3-6 måneder. Denne medisinen brukes hovedsakelig når det ikke er så mange muskler som trenger å behandles. Botulinumtoxin kan brukes til å bedre funksjonen, lette stell og hygiene, samt smertelindring.
Diazepam gis i tablettform og reduserer muskelspasmer. Det kan også virke smertestillende. Vanligvis gis denne medisinen kun i korte perioder. Ved mer langsiktig behandling brukes heller Baclofen.
Baklofen er et medikament som virker direkte på nerveceller og reduserer nervenes respons og dermed spastisiteten. Den kan gis i tablettform eller via pumpe til ryggmargen. Baklofen i tablettform har begrenset effekt i lave doser, og du trenger lang tid for å øke dosen. Vanligvis 3-4 uker før du ser en effekt. Baklofen-pumpen tilfører medisinen direkte i ryggmargen og er mer effektiv ved lavere dose. Pumpen opereres inn under huden på magen. Fordelen med Baklofen-pumpe er at man får kraftig reduksjon av alvorlig spastisitet, spesielt i beina. Noen opplever at de mister betydelig styrke i beina som en konsekvens av medisinen, noe som kan påvirke evnen forflytning og mobilitet.
Selektive Dorsal Rhizotomi (SDR) er en nevrokirurgisk prosedyre hvor man brenner av noen av nervefibrene som sender signaler til musklene. Refleks-buen brytes og spastisiteten reduseres. SDR utføres per i dag ikke i Norge, men et tverrfaglig team kan vurdere om dette er en aktuell behandlingsmetode for barn som oppfyller kriteriene for en slik operasjon. De vil da bli operert i enten Sverige eller England.
Vil du vite mer om CP?
Les vår ressursside med svar på de fleste av dine spørsmål.
Ressurser:
- Lindén O, Hägglund G, Rodby-Bousquet E, Wagner P. The development of spasticity with age in 4,162 children with cerebral palsy: a register-based prospective cohort study. Acta Orthopaedica. 2019:1-10.
- Elbasiouny SM, Moroz D, Bakr MM, Mushahwar VK. Management of spasticity after spinal cord injury: current techniques and future directions. Neurorehabilitation and neural repair. 2010;24(1):23-33.
- Rekand T, Hagen EM, Grønning M. Spasticity following spinal cord injury. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2012
- Thibaut A, Chatelle C, Ziegler E, Bruno M-A, Laureys S, Gosseries O. Spasticity after stroke: Physiology, assessment and treatment. Brain Injury. 2013;27(10):1093-105.
- Mayer NH, Esquenazi A. Muscle overactivity and movement dysfunction in the upper motoneuron syndrome. Physical medicine and rehabilitation clinics of North America. 2003;14(4):855-83, vii-viii.
- Wissel J, Schelosky LD, Scott J, Christe W, Faiss JH, Mueller J. Early development of spasticity following stroke: a prospective, observational trial. J Neurol. 2010;257(7):1067-72.
- Patejdl R, Zettl UK. Spasticity in multiple sclerosis: Contribution of inflammation, autoimmune mediated neuronal damage and therapeutic interventions. Autoimmunity Reviews. 2017;16(9):925-36.
- Nice Guidelines, Spasticity
