Muskler, ben, organer og nervesystem fungerer optimalt når vi står oppreist. Dette er grunnen til at hjelpemidler er såpass viktige for personer som ikke klarer å stå på egen hånd. Men hva er egentlig forskjellen på stå- og gåhjelpemidler?
Det er anbefalt at barn med funksjonsnedsettelser (som for eksempel cerebral parese) introduseres for hjelpemidler så tidlig som mulig. Tidlig introduksjon gjør at barnet kan utforske omgivelsene rundt seg, oppleve økt grad av sosial og kognitiv utvikling, og delta i et større antall aktiviteter.
Det finnes flere ulike typer hjelpemidler, men i denne artikkelen fokuserer vi på stå- og gåhjelpemidler.
Ståhjelpemidler er hjelpemidler som gjerne benyttes av personer som er avhengig av støtte for å stå oppreist, og rullestol for å forflytte seg. Hjelpemiddelet gir mulighet for alternativ posisjonering ved å støtte personen i stående, vektbærende posisjon.
Gåhjelpemidler er hjelpemidler med flere støttefunksjoner (eksempler er sete, og støtte for hofter og overarmer) som gjør det enklere å gå. Disse hjelpemidlene er også tilgjengelige i enklere versjoner med mindre korrigeringer, hvor målet er å gi nok støtte for å holde balansen og kunne gå selvstendig. Det finnes også mer avanserte hjelpemidler ute på markedet som gir mer støtte for å muliggjøre gangbevegelse.
Både stå- og gåhjelpemidler brukes til å forbedre brukerens stabilitet og mobilitet, og tilbyr mer støtte enn andre hjelpemidler som for eksempel krykker. Men hvilket hjelpemiddel passer til hverdagens ulike utfordringer?
Forskjellige hjelpemidler til ulike behov
Selv om det er normalt å skille mellom stå- og gåhjelpemidler, er det viktig å huske på at det som oftest ikke er snakk om å bruke det ene eller det andre. Faktisk benytter de aller fleste begge typene gjennom en vanlig dag, ettersom behovet for hjelp og støtte kan variere stort med tanke på oppgaver og omgivelser.
Hvilket hjelpemiddel hver enkelt person trenger, kommer først og fremst an på evner og egnethet. Ståhjelpemidler passer godt for personer som trenger hjelp til å stå oppreist, og som har behov for å få hjelp til å holde balansen i oppreist posisjon.
Gåhjelpemidler på den andre siden, er best egnet for personer som ikke klarer å bære sin egen kroppsvekt i kombinasjon med bevegelse. Her kan ulike typer støtte legges til, slik at hjelpemiddelet tilpasses brukeren på en best mulig måte. Det gir personer som ellers sitter mye stille muligheten til å bevege seg.
Det finnes flere retningslinjer som kan hjelpe deg som terapeut med å vurdere om brukeren har behov for et gåhjelpemiddel:
- Brukeren kan bruke musklene i deres naturlige bevegelsesbane, og på den måten bevege seg.
- Brukerens føtter og ankler tåler belastningen som påføres av å stå oppreist.
- Brukeren har ikke komplette lammelser i ben og hofter.
Når det er sagt, krever ikke de mest avanserte gåhjelpemidlene at brukeren kan stå og gå på egen hånd. Siden de kan tilpasses, er det å finne det rette hjelpemiddelet (eller den rette kombinasjonen) et spørsmål om å vurdere behov, heller enn å se på hvilke begrensninger som kan diskvalifisere en person fra å bruke ulike typer hjelpemidler.
LES OGSÅ: Målrettet trening for personer med funksjonsnedsettelser
Evaluering og fysiske mål
Først og fremst vil brukere oppnå ulike helsegevinster gjennom mer fysisk aktivitet og mindre stillesitting. Fysisk aktivitet kan forbedre fysisk og mental helse, og redusere sjansen for å utvikle kroniske sykdommer. For mennesker som tilbringer mesteparten av tiden sin i stillesittende posisjoner, er det enda viktigere å få muligheten til å leve et sunnere liv med mer bevegelse.
Ved kartlegging ønsker du som fysioterapeut å danne deg et godt bilde av funksjonsnivået og hverdagen til brukeren. Er brukeren aktiv i dagliglivet, leker, skole eller arbeid?
Det er også viktig å vurdere hvordan og hvor hjelpemiddelet skal brukes, siden brukeren kan ha behov for å frakte hjelpemiddelet mellom skole og aktiviteter. Det betyr at hjelpemiddelet må tåle å flyttes på, kunne brukes utendørs om det er ønskelig, og være robust nok til å benyttes i aktiviteter med lengre varighet.
Sist, men ikke minst: Hjelpemiddelets egenskaper må samsvare med brukerens fysiske mål. Er målet trykkavlasting, redusert muskeltonus, eller begge? Som du sikkert kan se for deg har brukeren ofte mange behov, så det er forståelig at de fleste ender opp med å benytte flere ulike hjelpemidler.
